Optisk tilbakekobling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Optisk tilbakekobling
To skjermbilder av optisk tilbakekobling

Optisk tilbakekobling (engelsk optical feedback) er den optiske tilsvarigheten til akustisk tilbakekobling. Den optiske tilbakekoblingen oppstår når man anordner et kretsløp mellom, for eksempel, et videokamera og en monitor eller TV-skjerm. Et annet, enklere eksempel er et bilde reflektert mellom to speil.

I eksemplene til høyre har et stearinlys vært plassert mellom et kamera og en monitor. Lyset er fanget opp av kameraet og sendt videre til monitoren. Kameraet fanger opp lyset fra monitoren og kretsløpet har startet. Stearinlyset kan da slukkes, mens lysinformasjonen fortsetter i kretsløpet, tilbakekoblingen. De elektriske signaler som går mellom kamera og monitor beveger seg med en hastighet nær lysets og elektronstråler treffer monitorens fosforpunkter som skaper det visuelle bildet. Fosforen fortsetter å lyse brøkdelen av et sekund etter at den er truffet av elektronet og skaper derfor en tidsfordrøyning. Bildet fanges igjen av kameraet og sendes tilbake til monitoren. Beroende på kameraets posisjon i forhold til monitoren kommer, ved hvert omløp, lyspunktet å forskyves litt, og ettersom hvert foregående bildepunkt «henger» igjen på monitorens skjerm (på grunn av nevnte tidsfordrøyning oppstår et sammenhengende bilde.

Andre innstillinger på kamera og monitor, som lysstyrke, kontrast, avstand, vinkel og vibrasjoner medvirker til å skape form og bevegelse i bildet. Bildet kan derfor med forsiktig manipulering av disse parametrene fås å anta interessante former.

Dette kan sammenlignes med akustisk tilbakekobling som kan kontrolleres av, for eksempel, en gitarist på en scene foran en høyttaler. Tilbakekoblingen kan i begge tilfellene bli ett, eller del av ett, kunstnerlig uttrykk. Dessuten kan begge effektene kobles sammen til en felles påvirkning. Med andre ord kan lydforandringer styre bildets utformning, og omvendt.

Se også[rediger | rediger kilde]