Opritsjnina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Områdene omfattet av opritsjnina ble stadig utvidet i perioden 1565-72.

Opritsjnina (russisk опричнина, av опричь = «adskilt fra», «unntatt») var den private kretsen av hoffolk og rådgivere som tsar Ivan den grusomme satte til å administrere de de russiske provinsene han hadde utskilt fra statsadministrasjonen og underlagt sin direkte kontroll, men betegnet også de berørte provinsene fra 1565 til 1572. Begrepet omfatter i tillegg denne tostatspolitikken hans som spaltet Russland, og terroren som ble utøvet av opritsjnik'ene, en hird han hadde utpekt, hovedsakelig bestående av lavadel og utlendinger. Deres kontroll av opritsjnina-provinsene kulminerte i massakren i Novgorod som pågikk fra 9. januar til 12. februar 1570. Opritsjnina reduserte bojarenes politiske makt, men raserte også russisk økonomi. I 1572 oppga tsar Ivan prosjektet, og betegnelsen dvor for «hoff» erstattet opritsjnina.[1]

Opritsjnik'ene var svartkledde og red på svarte hester. De bar et merke med et hundehode og en feiekost, er hundehodet symboliserte at de sporet opp forrædere, feiekosten at alle motstandere skulle feies vekk.[2] Heinrich von Staden (f. i 1542 nær Münster) var en av utlendingene som fikk frie hender i tsarens dødsskvadroner. von Staden etterlot seg en skriftlig beretning, Von Westfalen nach Moskau: mein Dienst in der Schreckenstruppe des Zaren Iwan (= Fra Westfalen til Moskva; min tjeneste i tsar Ivans skrekktropper).[3]

Disse var regulære bødler, rene slaktere som tsaren slapp løs på sitt eget folk. Han fjernet dem ikke før han innså at de var modige når det gjaldt å overfalle våpenløse russere, men sviktet når de stod overfor de krigerske tatarene. Nå rykket tatarene frem mot Moskva, satte byen i brann og dro sin vei med enormt krigsbytte. Det var vanlige russere som ga seg i kamp med inntrengerne, mens opritsjnik'ene flyktet for å redde sitt eget skinn.[4]

Terrorveldet sendte mange bønder på flukt til andre deler av Russland. Da store deler av matjorden ble liggende brakk, økte kornprisen til det tidobbelte, og medførte at Russland ble ytterligere destabilisert. Systemet lyktes i å skremme folket til full underkastelse under tsaren, men de økonomiske konsekvensene var så store at Ivan skrinla prosjektet i 1572.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]