Oppviglerparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oppviglerparagrafen er en vanlig betegnelse for den gamle straffelovens § 140, som forbød oppfordring til og «forherligelse» av straffbare handlinger. Paragrafen satte også forbud mot å tilby seg å utføre slike handlinger. Den nye straffeloven av 2005, som trådte i kraft trådte i kraft 1. oktober 2015, inneholdt i utgangspunktet ikke denne paragrafen.

I sin fulle ordlyd lød § 140:

Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige.

Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde.
Straffelovens § 140[1]

Paragrafen ble sjelden tatt i bruk i norsk rettspleie. Et kjent eksempel er dommen mot Einar Gerhardsen etter en tale han holdt i forbindelse med storstreiken i 1921. I 1983 ble lederne for Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, Alfred Nilsen, Svein Suhr, Tore Bongo og Per Flatberg dømt til bøter for brudd på oppviglerparagrafen.[2] Stein Lillevolden ble kjent skyldig i oppvigleri i forbindelse med ulovlige demonstrasjoner i Oslo på 1980-tallet.[3]

7. mars 2008 fikk Straffeloven følgende paragraf, gjeldende fra 1. oktober 2015:

§ 183.Oppfordring til en straffbar handling
Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Straffelovens § 183[4]

Bruk av paragrafen var ved begynnelsen av det 21. århundre aktualisert i forbindelse med debatten omkring islamisme, og påståtte oppfordringer til (grunn-)-lovsstridige aktiviteter eller støtte til slike aktiviteter, for eksempel med økonomiske bidrag.[5]

På grunn av uttalelser i Dagsrevyen den 25. februar 2015 ble mulla Krekar arrestert dagen etter for brudd på straffelovens § 140.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Straffeloven § 140, i Lovdata.
  2. ^ «Kampen om Alta: To sider - samme sak». kultur.nve.no. Arkivert fra originalen 21. mars 2020. Besøkt 12. desember 2018. 
  3. ^ «Lillevolden kjent skyldig: "Politisk dom"», VG, 8. juni 1988, s. 24.
  4. ^ Straffeloven § 183, i Lovdata.
  5. ^ Mulla Krekar-saken: «Mullah Krekar slipper rettssak», Aftenposten, 19. oktober 2011.
  6. ^ «Krekar pågrepet etter intervju». VG. 26. februar 2015.