Oppviglerparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Oppviglerparagrafen er en vanlig betegnelse for straffelovens § 140, som forbød oppfordring til og «forherligelse» av straffbare handlinger. Paragrafen satte også forbud mot å tilby seg å utføre slike handlinger.[klargjør]

I sin fulle ordlyd fortonte § 140 seg slik:

Sitat Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige.
Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde.
Sitat
– Straffelovens § 140[1]

Paragrafen ble sjeldent tatt i bruk i norsk rettspleie. Et kjent eksempel er dommen mot Einar Gerhardsen efter en tale han holdt i forbindelse med storstreiken i 1921. Stein Lillevolden ble kjent skyldig i oppvigleri i forbindelse med ulovlige demonstrasjoner i Oslo på 1980-tallet.[2]

Bruk av paragrafen var i begynnelsen av det 21. århundre aktualisert i forbindelse med debatten omkring islamisme, og påståtte oppfordringer til (grunn)lovsstridige aktiviteter eller støtte av slike aktiviteter, for eksempel med økonomiske bidrag.[3]

På grunn av uttalelser i Dagsrevyen den 25. februar 2015 ble mulla Krekar arrestert for brudd straffelovens § 140 dagen efter.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Straffeloven § 140, i Lovdata.
  2. ^ «Lillevolden kjent skyldig: "Politisk dom"», VG, 8. juni 1988, s. 24.
  3. ^ Mulla Krekar-saken: «Mullah Krekar slipper rettssak», Aftenposten, 19. oktober 2011.
  4. ^ «Krekar pågrepet etter intervju». VG. 26. februar 2015.