FLK «Antarctic» (1913)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «FLK «C. A. Larsen»»)
FLK «Antarctic» (II)
FLK «C. A. Larsen» i Sandefjord 1929
Generell info
Andre navn1913–1926: DS «San Gregorio»
1926–1945: FLK «C. A. Larsen»
Skipstype1913–1926: Tankskip
1926–1952: Flytende hvalkokeri
1952–1954: Tankskip
Bygget1913
Flaggstat1913–1926: Storbritannias flagg
1926–1940 Norges flagg Sandefjord
1945–1954 Norges flagg Tønsberg
Rederi1914–1926: Eagle Oil Transport Co
1926–1936: A/S Rosshavet
1936–1940: A/S Blaahval
1945–1954: A/S Antarctic
StatusHugget i 1954/55
Sjøsatt5. juni 1913
KallesignalLCGD
Tekniske data[a]
Lengde160,7 meter
Bredde20,3 meter
Hovedmaskin1 kvadrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse787 nhk
Tonnasje12 093 brt
12 759 brt (som hvalkokeri)
Lasteevne17 250 dødvekttonn (som hvalkokeri)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Antarctic» (II) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ble bygget ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1913 som oljetankeren DS «San Gregorio», tilhørende en serie på fem tankskip. I 1926 ble hun solgt til A/S Rosshavet (Johan Rasmussen og Magnus Konow) i Sandefjord for ombygging til hvalkokeri.

FLK «C. A. Larsen»[rediger | rediger kilde]

DS «San Gregorio» ble i 1926 ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp i baugen ved Fredrikstad Mekaniske Verksted og omdøpt FLK «C. A. Larsen». Hun er oppkalt etter kaptein Carl Anton Larsen som døde under fangst i Rosshavet i 1924. Søsterskipet DS «San Patricio» ble ombygd til hvalkokeriet «Southern Princess» for Chr. Salvesen tre år senere.

C.A. Larsen i Wellington på New Zealand, ca. 1928

«C. A. Larsen» var den første store oljetankeren som ble ombygd til hvalkokeri, med en kapasitet på 60 000 fat hvalolje. Plassering av opphalingsslipp i baugen ble gjort for å omgå patentet på den aktermonterte opphalingsslippen. Dette fungerte imidlertid ikke særlig tilfredsstillende og ble ikke kopiert ved andre ombygginger.[1]

«C. A. Larsen» ble satt inn i lisensiert fangst sammen med selskapets andre kokeri «Sir James Clark Ross» i Rosshavet. Den 21. februar 1928 gikk en fullastet «C. A. Larsen» på et skjær ved Paterson InletStewart Island, en base Rosshavets hvalbåter benyttet for sommeropplag. Hun klarte å komme av grunn for egen maskin og ble midlertidig istandsatt. Etter endt sesong gikk hun i tørrdokk i Port Chalmers for reparasjon.[2]

I 1936 ble «C. A. Larsen» med seks hvalbåter leid ut på totalbefraktning for fire år til tyske Margarine-Verband gjennom selskapet A/S Blaahval ved disponent Jørgen Krag. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet.

I mai 1940 ble «C. A. Larsen» beslaglagt av den tyske Kriegsmarine og hun ble benyttet som depotskip i Norge under hele krigen.

FLK «Antarctic»[rediger | rediger kilde]

Den 1. juni 1945 ble «C. A. Larsen» tilbakelevert den norske stat og deretter solgt til selskapet A/S Antarctic ved Anton von der Lippe i Tønsberg. Hun ble reparert og utrustet ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt FLK «Antarctic». Etter å ha fanget i Sørishavet fra 1945 til 1952, ble «Antarctic» ombygd til tankskip ved Kieler Howaldtswerke. Allerede to år senere ble hun solgt for opphugging i Hamburg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. ISBN 0955292409. 
  2. ^ The (Norwegian) Whalers’ Base at Paterson Inlet, Stewart Island, New Zealand Arkivert 7. april 2009 hos Wayback Machine. Great places New Zealand

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]