Operativsystemnivå-virtualisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Operativsystemnivå-virtualisering er en tjenerbasert metode for virtualisering hvor operativsystemkjernen tillater flere isolerte instanser av bruker-rommet, i stedet for bare én. Slike instanser kan oppleves som en virkelig tjener fra brukerens og eierens synsvinkel. Instansene kalles noen ganger containere, programvarecontainere,[1]virtualiseringsmaskiner, virtuelle private tjenere, eller FreeBSD-fengsel.

Unix-lignende operativsystemer kan man se denne teknologien som en avansert implementasjon av mekanismen chroot. I tillegg kan kjernen ofte sørge for ressurshåndtering som begrenser containerens påvirkning av andre containere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hogg, Scott (26. mai 2014). «Software Containers: Used More Frequently than Most Realize». Network World, Inc. Besøkt 9. juli 2015. «There are many other OS-level virtualization systems such as: Linux OpenVZ, Linux-VServer, FreeBSD Jails, AIX Workload Partitions (WPARs), HP-UX Containers (SRP), Solaris Containers, among others.» 
informatikkstubbDenne informatikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.