Hopp til innhold

Oluf Budde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oluf Budde
Født7. nov. 1682Rediger på Wikidata
Lille-Fosen
Død11. jan. 1744Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseMarineoffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Oluf Christophersen Budde (født 7. november 1682 i Lille Fosen (senere Christianssund), død 11. januar 1744Nøtterø) var en dansk-norsk sjøoffiser.[1]

Han var sønn av kaptein Christoffer Budde (d. 1701) og hustru Dorthe Melchiorsdatter Qvintler (d. 1700). I 1700 ble han student, og fungerte etter farens død som huslærer for sine yngre brødre.[2] I 1704 oppga han studiene for å gå i engelsk sjøtjeneste. I 1710 ble han antatt som styrmann og samme år forfremmet til månedsløytnant i den dansk-norske flåten. I 1715 ble han fast offiser, og avanserte etter hvert til kommandørkaptein.[3]

I 1712 var han med fregatten Hejren som i kamp mot svenske krigsskip ble senket av Vita Örn. Størstedelen av besetningen og Budde ble reddet. I 1715 deltok han under Christian Carl Gabel i affæren på Kolberger-Heide. Fra 1719 til krigens slutt var han Tordenskjolds flaggkaptein[4] ombord i linjeskipet Laaland, i oktober samme år ledet han angrepet med den svenske flotilje som lå i Gøteborg. I 1722 ble han ansatt ved innrulleringen i Norge og døde som overlos i det sønnenfjelske Norge den 11. januar 1744 på gården Ørsnæs på Nøtterø.[2]

Budde ble den 27. september 1726 i Atraa kirke[5] gift med Petronelle Kirstine Green, datter av sogneprest i Tinn, Peder Fredriksen Green og Mette Røyem.[6] Buddes vei på Nøtterøy er oppkalt etter ham.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ole Christophersen Budde». Store norske leksikon. snl.no. 2009. 
  2. ^ a b Olav Bergersen, red. (1963). Tordenskiolds brev. Universitetsforlaget. s. 854. 
  3. ^ C. With (1889). «Budde, Oluf Christoffersen». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. runeberg.org. Besøkt 1. april 2018. 
  4. ^ a b Olav Hoff (1989). «Om Tordenskiolds flaggkaptein og Wergelands sønn». Nøtterøy Historielag. notteroyhistorielag.no. Besøkt 1. april 2018. 
  5. ^ H. H. Einung (1978). «Tinn soga»: 437. Besøkt 1. april 2018. 
  6. ^ J. L. Qvisling (1906). «Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede»: s. 162–164. Besøkt 1. april 2018.