Ollie Halsall
| Ollie Halsall Peter John Halsall | |||
|---|---|---|---|
 Ollie Halsall spiller i Hyde Park, 1974. | |||
| Født | 14. mars 1949[1] Southport | ||
| Død | 29. mai 1992 (43 år) Madrid | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, gitarist | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Kallenavn | Ollie | ||
| Sjanger | Pop, Rock | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Aktive år | 1966 - 1992 | ||
| Plateselskap | Virgin, Epic | ||
| Nettsted | olliehalsall.co.uk | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable instrument(er) | |||
| Gitar, vibrafon | |||
Peter John «Ollie» Halsall (født 14. mars 1949 i Southport, død 29. mai 1992 i Madrid) var en venstrehånds guitarist, og er trolig best kjent for rollen som Leppo, den femte Rutle, og for å ha vært medlem av bandene Patto, Timebox, Boxer og for sitt bidrag til Kevin Ayers. Han har også gjort seg bemerket som en av svært få som trakterte vibrafon i rockemusikken.
Han fikk klengenavnet Ollie fordi han uttalte etternavnet sitt med tydelig utelatelse av initialen H. I 1985 ble Ollie Halsallarkivet opprettet i den hensikt å dokumentere og promotere arbeidet til en unik musiker.[2]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Ollie var kanskje ikke verdens beste gitarist, men han var helt sikkert blant de to fremste, påsto John Halsey i 1997
Halsall kom til London i 1967 for å spille vibrafon for poprockutfordrerne Timebox, sammen med bassisten Clive Griffiths og keyboardisten 'Professor' Chris Holmes. Halsall begynte å spille gitar, og de fikk med seg Mike Patto som vokalist og 'Admiral' John Halsey på trommer.
Det er blitt hevdet at den suggestive elektriske gitaren på Donovans psykedeliske hitsingle "The Hurdy Gurdy Man" (1968) ble traktert av Halsall.
I 1970 fulgte han med Chris Holmes og Mike Patto ut av Timebox og var med på å danne bandet Patto, som spilte progressiv jazzrock. Ollie Halsalls måte å traktere gitaren på ga gruppa en nesten legendarisk status.
I 1973 forlot Halsall gruppa for bli medlem av Jon Hisemans Tempest. Etter mindre enn ett år sluttet han for å bli sessionmusiker for blant annet Kevin Ayers, men kom snart til å få fast plass i Ayers band The Soporifics.
I 1975 ble Patto gjenforent for å spille kun tre veldedighetskonserter. Samspillet mellom Halsall og Patto førte imidlertid samme år til dannelsen av Boxer. De nådde aldri å bli skikkelig etablert ettersom Mike Patto brått døde i 1979 midt under bandets kontraktmessige forpliktelser med Virgin Records. Gruppa huskes mest for debutalbumet Below The Belt med et noe kontroversielt omslagsdesign.
Trolig er Halsall mest berømt gjennom sitt solide arbeid for The Rutles' All You Need Is Cash i 1978, hvor han spilte en rekke instrumenter, og sto for både vokalinnslag og koring på låter som «Doubleback Alley», «With a Girl Like You» og «Get Up and Go». Eric Idle tok som skuespiller Halsalls plass i filmen, hvor han kun var å se i en liten rolle som Leppo, den femte Rutle, som gikk seg vill og ble mistet i Hamburg.
I 1976 tok Halsall dessuten opp samarbeidet med Ayers. De to fortsatte å spille sammen i seksten år. I 1989 overtok han også for Enrique Sierra, som var blitt syk, og spilte i det spanske rockebandet Radio Futura.
Halsall døde av en overdose heroin i 1992.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11421012, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Ollie Halsall Archive