Jon Hiseman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Hiseman
FødtPhilip John Hiseman
21. juni 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død12. juni 2018[2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Sutton
BeskjeftigelseTrommeslager, ingeniør, audioingeniør, jazzmusiker, plateprodusent, komponist, musiker Rediger på Wikidata
EktefelleBarbara Thompson
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avColosseum (band)
Musikalsk karriere
SjangerBluesrock, jazz fusjon, progressiv rock
InstrumentTrommer, perkusjon
Aktive år1965 - 2018
PlateselskapDecca Records
Nettstedhttp://www.temple-music.com/
IMDbIMDb
Jon Hiseman på Commons

Philip John «Jon» Hiseman (født 21. juni 1944, død 12. juni 2018) var en engelsk trommeslager, innspillingstekniker, plateprodusent og musikkutgiver. Han er mest kjent som en meget dyktig trommeslager fra flere kjente band og grunnleggeren av Colosseum. Han var gift med den kjente saksofonisten Barbara Thompson.

Karriere[rediger | rediger kilde]

På midten av 1960-tallet var Hiseman studiomusiker blant annet på den tidlige Arthur Brown-singelen «Devil's Grip».[5]. Han ble medlem av gruppa John Mayall & the Bluesbreakers i 1968, og medvirket på det kjente albumet Bare Wires. I april 1968 sluttet han i Bluesbreakers for å danne et band som senere har blitt betegnet som et banebrytende jazzrock-/progressive rock-band, og som fikk navnet Colosseum.[6][7] Colosseum ga ut fire studioalbum og et konsertalbum, hvor Valentyne Suite fra 1969 er det mest kjente. Colosseum ble oppløst i november 1971, så i 1972 dannet Hiseman bandet Tempest sammen med Allan Holdsworth, Mark Clarke og Paul Williams. Tempest ga ut to album og ble oppløst i 1974. I 1975 dannet han det progressive jazzrock-bandet Colosseum II med Gary Moore, Don Airey, Neil Murray og Mike Starrs. Hiseman spilte deretter i noen jazzgrupper, ofte sammen med sin kone, saksofonisten Barbara Thompson, som han spilte inn og produserte mer enn 15 album med.

Andrew Lloyd Webber lette etter et lydbilde for et album han skulle utgi med sin bror Julian på cello, da han snublet over Colosseum II og inviterte hele bandet til sitt Variations-prosjekt. Dette var starten på et tiårig samarbeid med Hiseman, som var trommeslager på Lloyd Webbers plateinnspillinger, TV-program og musikaler.

I 1982 bygde Hiseman det som den gang var et toppmoderne innspillingsstudio ved siden av hjemmet sitt, og sammen med kona, komponisten Barbara Thompson, produserte de mange innspillinger for film og TV. Hiseman og kona var grunnlegger av United Jazz and Rock Ensemble, med base i Tyskland.

Colosseum ble gjenforent i juni 1994 med de samme musikerne som da de skilte lag 23 år tidligere. De spilte på Freiburg Zelt Musik Festival og fulgte opp med et program på tysk TV (WDR Köln) i oktober 1994. Musikken de fremførte i programmet ble gitt ut som på CD og en VHS-video; en DVD-versjon fulgte i 2003. Flere nye studioutgivelser fulgte også, i tillegg til utvidede nyutgivelser av Valentyne Suite og Colosseum Live, pluss flere boks-sett. Kona var med i bandet ved forskjellige anledninger før Dick Heckstall-Smiths død i 2004, og siden den gang var hun et fast medlem av bandet. Colosseum spilte avskjedskonsert 28. februar 2015.

I 2017 dannet Hiseman et nytt trioband kalt JCM. Bandet spilte inn et album, Heroes sent i 2017, som ble utgitt i april 2018. JCM begynte å turnere i 2018.

I oktober 2010 ble det utgitt en biografi om Hiseman, Playing the Band, skrevet av Martyn Hanson.[8]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Jon Hiseman giftet seg med saksofonisten og komponisten Barbara Thompson i 1967.

Parets sønn Marcus ble født i 1972, og datteren Anna (nå kjent som sangeren og låtskriveren Ana Gracey) i 1975.

I mai 2018 rapporterte Hisemans familie at han led av hjernesvulst. Han døde 73 år gammel den 12. juni 2018 i Sutton, England.[9]

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Soloalbum

  • A Night in the Sun (1982)
  • About Time Too! (1991)

Med Jack Bruce

  • Songs for a Tailor (1969)
  • Things We Like (innspilt i 1968, utgitt i 1970)

Med Colosseum

  • Those Who Are About to Die Salute You (1969)
  • Valentyne Suite (1969)
  • The Grass Is Greener (1970)
  • Daughter of Time (1970)
  • Colosseum Live (1971)
  • Colosseum Live – The Reunion Concerts (1994)
  • Colosseum Live – Live Cologne (1994)
  • The Complete Reunion Concert - Cologne (1994) (DVD)
  • Bread and Circuses (1997)
  • Tomorrow's Blues (2003)
  • Live05 (2005)
  • Time On Our Side (2014)

Med Colosseum II

  • Strange New Flesh (1976)
  • Electric Savage (1977)
  • War Dance (1977)

Med JCM

  • Heroes (2018)

Med Tempest

  • Tempest (1973)
  • Living in Fear (1974)
  • Under The Blossom: The Anthology (2005) (inkludert begge albumene + innspillinger fra BBC)

Tribute

  • Mike Taylor Remembered (1973), en hyllest til Mike Taylor med Ian Carr, Barbara Thompson, Tony Reeves (2007)

Med United Jazz + Rock Ensemble

  • Live Im Schützenhaus (1977)
  • Teamwork (album)|Teamwork (1978)
  • The Break Even Point (1979)
  • Live in Berlin (1981)
  • United Live Opus Sechs (1984)
  • Highlights (1984)
  • Round Seven (1987)
  • Na Endlich! (1992)
  • Highlights II (1994)
  • Die Neunte Von United (1996)
  • The UJRE plays Albert Mangelsdorff (1998)
  • X (1999)
  • The UJRE plays Wolfgang Dauner (2002)
  • The UJRE plays Volker Kriegel (2002)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134407121, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13993411g[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hiseman-jon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, oppført som John Hiseman, Filmportal-ID f46e17d84d694e59b7f1fb0a6164d82f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Interview:Jon Hiseman (Colosseum,Tempest,Graham Bond,Jack Bruce)». Hit Channel (gresk). Besøkt 29. oktober 2020. 
  6. ^ «Review: "Colosseum: The Complete Reunion Concert Cologne 1994 (DVD)" - Sea of Tranquility - The Web Destination for Progressive Music!». www.seaoftranquility.org. Besøkt 29. oktober 2020. 
  7. ^ «COLOSSEUM II». Progarchives.com (engelsk). Besøkt 29. oktober 2020. 
  8. ^ «The Jazz Mann». 
  9. ^ Pareles, Jon (12. juni 2018). «Jon Hiseman, 73, Drummer Who Melded Rock, Jazz and Blues (Published 2018)». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jon_Hiseman&oldid=24262753»