Ole Olsen
- For ordføreren i Kvitsøy kommune, se Ole Olsen d.y., for skøyteløperen se Ole Olsen (skøyteløper)
| Ole Olsen | |||
|---|---|---|---|
 Ole Olsen fotografert av Gustav Borgen i 1909. Norsk Folkemuseum | |||
| Født | 4. juli 1850[1][2] Hammerfest | ||
| Død | 4. november 1927 (77 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, musikkforsker |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Ole Olsen (født 4. juli 1850 i Hammerfest, død 9. november 1927) var en norsk komponist.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Oppvekst i Hammerfest[rediger | rediger kilde]
Ole Olsens far var kirkeorganist. Ole var en musikalsk gutt, og som 6 – 7 åring var han vikar for faren.
På denne tiden fantes det ikke aviser. Derfor gikk en politibetjent rundt i byen og leste opp kunngjøringer og auksjonsplakater. Ole fikk jobb som trommeslager. Når folk hørte trommingen, visste de at det ville bli lest opp en kunngjøring.
Studier[rediger | rediger kilde]
Fra 1870 til 1874 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig. Han komponerte sin første symfoni i G-dur og begynte på operaen Stig Hvide.
Virke i Oslo[rediger | rediger kilde]
Han bosatte seg senere i Christiania (Oslo) hvor han arbeidet som komponist og musikklærer. I årene 1877–80 vikarierte han som dirigent i Musikkforeningen mens Johan Svendsen var i utlandet. I 1879 giftet han seg med pianofabrikanten Karl Hals' datter Marie. I 1884 ble han dirigent for annen brigades musikkorps (byttet senere navn til Forsvarets Stabsmusikkorps) i Oslo, og var 1899–1919 armémusikkinspektør med majors rang. Han var også aktiv i Kunstnerforeningen. Som frimurer var han aktiv i Den norske Frimurerorden hvor han ledet Frimurerorkestret og komponerte leilighetsverk til ordenens jubiléer og høytidsdager.
Ole Olsen som var medlem i Nordlendingenes Forening (1894),var den som foreslo «Nord-Norge» som et strategisk begrep på landsdelen. Han var på denne tiden spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Musikk[rediger | rediger kilde]
Mest kjent av Ole Olsens verker er i dag antagelig Solefaldssang fra eventyrkomedien Svein Uræd til tekst av Nordahl Rolfsen. Svein Uræd ble uroppført på Centraltheatret i Kristiania i 1890. Olsen hadde 24 år tidligere skrevet en opera med tittelen Stig Hvide, som imidlertid aldri ble oppført.[3] Olsen skrev også operaen Lajla.
Olsen skrev også poetiske tekster. Han skrev selv teksten til flere av sine operaer. En skriftsamling, kalt Digte, ble utgitt etter hans død. I 1978 utga Erik Bye og Birgitte Grimstad platen En dobbel deylighet med blant annet Petter Dass' Fiskevise tonesatt av Ole Olsen.
Olsen prøvde også å få laget en egen norsk marsj-stil. Dette gjorde han ved å komponere marsjer som hadde innslag av folketoner. Han fikk mye kritikk for dette og lagde bare noen få marsjer.
Kjent er også "11 klaverstykker", stykker for klaver i nasjonalromantisk stil. Han laget også en suite for klaver og strykere basert på disse stykkene.
I 2010 ble det utgitt en nyinnspilt cd med musikk av Ole Olsen, fremført av Latvias symfoniorkester (Latvian National Symphony Orchestra) under ledelse av den norske dirigenten Terje Mikkelsen. Cd-en er utgitt på det svenske plateselskapet Sterling under tittelen Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra.[4][5] Åsgaardsreien er et symfonisk dikt som Olsen komponerte i 1876 med utgangspunkt i et verk av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Den "Suite for string orchestra" som cd-en inneholder, er musikken til ovennevnte Svein Uræd.
Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Ole Olsen ble tildelt gullmedaljen «Litteris et Artibus» av den svensk-norske kongen for fremragende kunstnerisk innsats. Han ble også slått til ridder av St. Olavs Orden av første klasse for sin kunstneriske virksomhet.[6]
I 1920 ble det reist en bauta med byste av ham i Hammerfest, vi finner denne på Ole Olsens plass i dag. Billedhugger Trygve Thorsen har laget en byste av komponisten på Vår Frelsers gravlund.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Musicalics, Musicalics composer ID 93674
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Olsen,_Ole, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6990736 Nrk Nordland 12. februar 2010: "Glemt komponist fram i lyset"
- ^ http://www.sterlingcd.com/catalogue/cds1086.html Plateselskapet Sterlings katalogoppslag for cd-en Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra, med lydspor
- ^ http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/608921/ Nrk-programmet "Musikk under Polarhimmelen" 11. februar 2010 om cd-en med Ole Olsens musikk.
- ^ Leganger, N.F. (1874-1933) (1913). Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- https://web.archive.org/web/20070930044645/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/bentetovekatla/page17.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ole Olsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Ole Olsen i International Music Score Library Project
- Ole Olsen : mennesket, musikeren, majoren – Egil A. Gundersen (eget forlag, Skien 1997)
- http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6990736 NRK Nordland-artikkel 12. februar 2010: "Glemt komponist fram i lyset"
|