Ole Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For ordføreren i Kvitsøy kommune, se Ole Olsen d.y., for skøyteløperen se Ole Olsen (skøyteløper)
Ole Olsen
NFB03270 Ole Olsen.jpg
Ole Olsen fotografert av Gustav Borgen i 1909. Norsk Folkemuseum
Født4. juli 1850
Hammerfest
Død4. november 1927 (77 år)
Oslo
GravlagtVår Frelsers gravlund
Yrke Dirigent, komponist, musikkforsker
NasjonalitetNorge

Ole Olsens grav på Vår Frelsers gravlund

Ole Olsen (født 4. juli 1850 i Hammerfest, død 9. november 1927) var en norsk komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst i Hammerfest[rediger | rediger kilde]

Ole Olsens far var kirkeorganist. Ole var en musikalsk gutt, og som 6 – 7 åring var han vikar for faren.

På denne tiden fantes det ikke aviser. Derfor gikk en politibetjent rundt i byen og leste opp kunngjøringer og auksjonsplakater. Ole fikk jobb som trommeslager. Når folk hørte trommingen, visste de at det ville bli lest opp en kunngjøring.

Studier[rediger | rediger kilde]

Fra 1870 til 1874 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig. Han komponerte sin første symfoni i G-dur og begynte på operaen Stig Hvide.

Virke i Oslo[rediger | rediger kilde]

Han bosatte seg senere i Christiania (Oslo) hvor han arbeidet som komponist og musikklærer. I årene 187780 vikarierte han som dirigent i Musikkforeningen mens Johan Svendsen var i utlandet. I 1879 giftet han seg med pianofabrikanten Karl Hals' datter Marie. I 1884 ble han dirigent for annen brigades musikkorps (byttet senere navn til Forsvarets Stabsmusikkorps) i Oslo, og var 18991919 armémusikkinspektør med majors rang. Han var også aktiv i Kunstnerforeningen. Som frimurer var han aktiv i Den norske Frimurerorden hvor han ledet Frimurerorkestret og komponerte leilighetsverk til ordenens jubiléer og høytidsdager.

Ole Olsen som var medlem i Nordlendingenes Forening (1894),var den som foreslo «Nord-Norge» som et strategisk begrep på landsdelen. Han var på denne tiden spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Mest kjent av Ole Olsens verker er i dag antagelig Solefaldssang fra eventyrkomedien Svein Uræd til tekst av Nordahl Rolfsen. Svein Uræd ble uroppført på Centraltheatret i Kristiania i 1890. Olsen hadde 24 år tidligere skrevet en opera med tittelen Stig Hvide, som imidlertid aldri ble oppført.[1] Olsen skrev også operaen Lajla.

Olsen skrev også poetiske tekster. Han skrev selv teksten til flere av sine operaer. En skriftsamling, kalt Digte, ble utgitt etter hans død. I 1978 utga Erik Bye og Birgitte Grimstad platen En dobbel deylighet med blant annet Petter Dass' Fiskevise tonesatt av Ole Olsen.

Olsen prøvde også å få laget en egen norsk marsj-stil. Dette gjorde han ved å komponere marsjer som hadde innslag av folketoner. Han fikk mye kritikk for dette og lagde bare noen få marsjer.

Kjent er også "11 klaverstykker", stykker for klaver i nasjonalromantisk stil. Han laget også en suite for klaver og strykere basert på disse stykkene.

I 2010 ble det utgitt en nyinnspilt cd med musikk av Ole Olsen, fremført av Latvias symfoniorkester (Latvian National Symphony Orchestra) under ledelse av den norske dirigenten Terje Mikkelsen. Cd-en er utgitt på det svenske plateselskapet Sterling under tittelen Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra.[2][3] Åsgaardsreien er et symfonisk dikt som Olsen komponerte i 1876 med utgangspunkt i et verk av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Den "Suite for string orchestra" som cd-en inneholder, er musikken til ovennevnte Svein Uræd.

Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ole Olsen ble tildelt gullmedaljen «Litteris et Artibus» av den svensk-norske kongen for fremragende kunstnerisk innsats. Han ble også slått til ridder av St. Olavs Orden av første klasse for sin kunstneriske virksomht.[4]

I 1920 ble det reist en bauta med byste av ham i Hammerfest, vi finner denne på Ole Olsens plass i dag. Billedhugger Trygve Thorsen har laget en byste av komponisten på Vår Frelsers gravlund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6990736 Nrk Nordland 12. februar 2010: "Glemt komponist fram i lyset"
  2. ^ http://www.sterlingcd.com/catalogue/cds1086.html Plateselskapet Sterlings katalogoppslag for cd-en Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra, med lydspor
  3. ^ http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/608921/ Nrk-programmet "Musikk under Polarhimmelen" 11. februar 2010 om cd-en med Ole Olsens musikk.
  4. ^ Leganger, N.F. (1874-1933) (1913). Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)