Ole Halvorsen Røisheim
| Ole Halvorsen Røisheim | |||
|---|---|---|---|
 Fjellfører og skysskaffer Ole Halvorsen Røisheim, sommeren 1870. Tegnet av den britiske fjellturisten Hubert Smith-Stanier (1822–1911). |
Ole Halvorsen Røisheim (født 23. desember 1827 i Lom, død sm. st. 12. oktober 1913) var en norsk skysskaffer, hotellvert og turistfører.
Slektsbakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
12. februar 1858 undertegnet Ole kontrakt om å drive skysstjeneste fra Røisheim (Engen 2009:93), og forpliktet til å ledsage reisende både til Andvord og over fjellet til Lyster nede ved Sognefjorden. Det lyktes ham å drive slektsgården ved inngangen til Bøverdalen fram til en meget respektabel skysstasjon. Ole ble 12/6 1851 gift med Brit Christensdatter (1834–28/12 1894) fra Sulheim. De var barnløse, og da hans yngre bror, Knud, giftet seg med hennes yngre søster, Rønnaug, og de ønsket å emigrere til Amerika,[1] lot de deres åtte måneder gamle datter, Ingri, bli værende igjen som fosterdatter på Røisheim.[2]
Som enkemann giftet Ole seg på nytt, 20/1 1896, med Rønnaug Olsdatter (24/6 1842–5/10 1913) fra Øyjordet.
_(cropped).jpg)
Virksomhet[rediger | rediger kilde]
Ole Halvorsen Røisheim begynte allerede i ung alder å føre turister gjennom Jotunheimen, og målet var ofte Galdhøpiggen, Bygdin og Gjende. Han var trolig også den første som krysset Jotunheimen på ski. I juleferien 1886 førte han også Thomas Heftye, Louis Bentzen og Knud O. Vole fra Bøverdalen over Galdhøpiggen til Spiterstulen, og om Gjendebu, Eidsbugarden og via Sjodalen tilbake til Røisheim. Helt til 1906, da han var 79 år gammel, bestyrte han i tillegg Thomas Heftyes hytte Eidsbugarden ved Bygdin.
Opphør og fortsettelse[rediger | rediger kilde]
Det ble drevet skysstasjon på Røisheim til 30. november 1933 (Engen 2009:95), men med nedleggelsen av skyssbefordringen fortsatte hotelldriften på gården, og denne er fremdeles i full virksomhet.
Trivia[rediger | rediger kilde]
Under sin reise gjennom Gudbrandsdalen til Sunnmøre i 1862, var også Henrik Ibsen innom Røisheim for å leie hest: «Aflagde Thorsdags Aften et Besøg i Præstegaarden i Lom og forandrede Rejseplanen. Lomsdøler‐Markedet. Gik Fredagen den 4de Juli gjennem Bæverdalen til Røisem og red derfra til Præstesætren hvor jeg ankom Kl 10–10½.
Tog om Morgenen Kl: 4 den 5te Juli (Lørdag) sammen med Aubert og nogle Andre over Fjeldet. Bæverthun – Hestbræpiggen – Smørstabtinden Galdhøen, Fanaraaken (dejlig!) – Hvilestederne og Maalti{g}d – Nedstigning, Horungerne, Skagastølstinderne og Ringstinderne – Helgedalen og Fortun. Kom ned til Skjolden om Aftenen Kl: 8.» (NB 8° 2603. Henrik Ibsen: Dagbok og folkesagn).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knud Halvorsen Røisheim (f. 24/10 1830) og Rønnaug Christensdatter Sulheim (f. 5/11 1836) ble gift 15/4 1858. Han hadde allerede ordnet med pass 19/3 1857, men 6/4 1859 ordnet de med nytt pass 6/4 1859 og gjorde alvor av å prøve lykken i Amerika.
- ^ Ingri Knudsdatter (4/8 1858–21/3 1936) ble gift med Tjøstolv Sevaldsen Kvamme (f. 23/7 1852) og ble boende på Røisheim.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- [1]. Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Engen, Arnfinn 1992: Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Lillehammer: Lokalhistorisk Forlag. ISBN 82-90439-66-0
- Engen, Arnfinn 2009: Skysstell og skysstatsjonar i Gudbrandsdalen. Lillehammer: Bruket Forlag. ISBN 978-82-78471-60-6
- Løvland, Birger 2005: Pionerer i Jotunheimen – ferder forbi Eidsbugarden på 1800-tallet. Norsk Fjellmuseums årbok for 2004. AIT Otta. ISBN 82-91594-09-0
- Møller, Arvid 2013: Røisheim: ei bok om Ole Halvorssen Røisheim: «den første virkelige Fører i vort Høifjeld». Oslo: KOM forlag ISBN 978-82-93191-17-9