Olav Mannslagar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Mannslagar
Død20. nov. 1686Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Olav Mannslagar eller Olav Gardvik (død 20. november 1686) var fra Seljord, og fikk navnet sitt fordi han kom til å ta livet av Torgrim Svartdal i et bryllup på Øverland i 1684. For dette skulle han halshugges etter loven, men kunne slippe fra det om han levde fredløs i sju år. Greidde han det skulle han være fri.

Hele denne tida bodde han så i en hule som den dag i dag kalles Mannslagarhola. Den hadde tre utganger, slik at han kunne smette unna om noen så etter ham. Ifølge sagnet ble Olav tatt da det bare var noen få dager igjen før fristen – trolig avslørt av Eivind Vindal, som gjerne skulle hatt Gardvik etter ham. Han sneik også til seg jorda.

Offentlige dokumenter fra rettssaken viser at drapet ble begått 2. juli 1684, mens Gardvik ble dømt 7. november 1686. Dokumentasjon fra skarpretteren Jørgen Nielsen viser at Gardvik ble henrettet 20. november. Det at Gardvik skal ha holdt seg skjult i nesten sju år er derfor diktning.[1] Dette er et eksempel på at selv om hendelsen er veldokumentert har den trukket til seg mange sagnelementer, og den regnes derfor til gruppen av historiske sagn. Men i grunnen er soga om mannslagaren i de beste overleveringer nærmest for en saga å regne om man ser nærmere på de fortellertekniske virkemiddel. Olav mannslagar fikk en stor etterslekt, «Mannslagarætta» i Seljord. Han er tippoldefar til Anne Golid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvaalen, Olav (1979). Stubbar om telegubbar. Bø i Telemark: Forfatteren. s. 86.