Olaf Andersen
| Olaf Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1884[1] | ||
| Død | 18. juli 1941 (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Geolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Reuschmedaljen (1931)[2] | ||
Olaf Andersen (født 12. mars 1884 på Hønefoss, død 18. juli 1941 i Millington, New Jersey)[3] var en norsk geolog.
Han tok sitt hovedfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1903 og studerte prekambriske berg i sørlige Norge under W. C. Brøgger. Etter studieopphold i Wien 1910–11 oppnådde han en dr.philos. i 1911. Etter ett år i 1912 ved Columbia University i New York City, fikk han ansettelse ved Geophysical laboratory, Carnegie Institute of Sciences i Washington D.C.. Fra 1918 til 1928 ledet han forskning på silikater med base i Oslo og tittelen statsgeolog. Han mottok den norske Reuschmedaljen i 1931 fra Norsk geologisk forening, der han også hadde vært formann en tid. Andersen returnerte til USA i 1928 for å begynne i forskningslaboratoriene til U. S. Steel i Kearny, New Jersey. Han underviste også ved Stevens Institute of Technology i Hoboken, og ga i 1934 forelesninger ved Princeton University, og en tid fra 1936 ved Columbia University. Fra 1939 var han også leder for New York Mineralogic Club.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på bokmål og riksmål[Hentet fra Wikidata]
- ^ Robert B. Sosman, U. S. Steel. «Memorial of Olaf Andersen» (PDF).