Hopp til innhold

Ogdens’ Nut Gone Flake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ogdens' Nut Gone Flake var en av de mest vellykkede psykedeliske konseptalbum og ble utgitt av det britiske rockebandet The Small Faces den 24. mai 1968. LP-en toppet den engelske albumlisten den 29. juni og ble liggende på førsteplassen i seks uker.[1]

Tittelen og innpakningen var en kommentar til Ogdens' Nut-brown Flake, en tobakk som ble produsert i Liverpool fra 1899 og videre.[2][3]

Førstesiden er en samling hardtslående rockelåter som «Song of a Baker»; psychedelic rock, «Lazy Sunday» og «Rene», det instrumentale åpningsporet med elementer av deres andre singel «I've Got Mine», som var en flopp i 1965, foruten den soul inspirerte balladen «Afterglow»,[3]

Andresiden er lagt opp som en eventyrfortelling om en gutt ved navn Happiness Stan, lest inn avkomikeren Stanley Unwin, som plukket opp moderne slang fra bandmedlemmene og innlemmet den i den surrealistiske fortellingen.[3]

Albumet var ikke mulig å spille live, og ble fremført samlet bare en gang. Det var for BBCs fjernsynsprogram Colour Me Pop[3] fredag 21. juni 1968. Sangene var «Song of a Baker», «Happiness Stan», «Rollin' Over», «The Hungry Intruder», «The Journey», «Mad John» og «Happydaystoytown». Selv om bandet mimet til studioopptakene var mikrofonene slått på for å gi litt ekstra (ad libs).[4]

LP-coveret ble laget av Mick Swan, og det har vunnet flere designpriser. Swan er ellers kjent for å ha jobbet med bildende kunst for Lowestoft F.E. College i 1974.[5]

Side 1 Ogdens' Nut Gone Flake
Disk 1
Nr. Tittel Varighet Musikk
1.  «Ogdens' Nut Gone Flake»    2:26 Marriott, Lane, McLagan, Jones
2.  «Afterglow of Your Love»    3:31 Marriott, Lane
3.  «Long Agos and Worlds Apart»    2:35 McLagan
4.  «Rene»    4:29 Marriott, Lane
5.  «Song of a Baker»    3:15 Marriott, Lane
6.  «Lazy Sunday»    3:05 Marriott, Lane
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 2
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 3
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 4
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Side 2 ("Happiness Stan")
Disk 1
Nr. Tittel
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 2
Nr. Låt Varighet Musikk
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
7.  «Happiness Stan»    2:35 Marriott, Lane
8.  «Rollin' Over»    2:50 Marriott, Lane
9.  «The Hungry Intruder»    2:15 Marriott, Lane, McLagan
10.  «The Journey»    4:12 Marriott, Lane, McLagan, Jones
11.  «Mad John»    2:48 Marriott, Lane
12.  «HappyDaysToyTown»    4:17 Marriott, Lane, McLagan
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 3
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 4
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    

Plassering på UK albumliste

[rediger | rediger kilde]
Chart Year Peak
position
UK Albums Chart[3][6] 1968 1
Forgjenger  UK Albums Chart number-one album
29. juni 1968 - 10. august 1968
Etterfølger
Steve Marriott – Vocals (når ikke annet er nevnt ), solo- og rytmegitar
Ronnie Lane – sang (på «Song Of A Baker», «The Journey» og «Happy Days Toy Town» ), koring og bassgitar
Kenney Jones – trimmer og percussions
Ian McLagan – Keyboards, sang (på «Long Agos And Worlds Apart» ), koring

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Official UK Album Charts». The Official UK Charts Company. Arkivert fra originalen 14. august 2007. Besøkt 4. september 2007. 
  2. ^ McDonough, Tony. «New homes plan for tobacco factory». Liverpool Daily Post. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 4. september 2007. 
  3. ^ a b c d e «Small Faces, Ogden's Nut Gone Flake». BBC. Arkivert fra originalen 1. august 2012. Besøkt 17. august 2007. 
  4. ^ Hewitt, Paulo; Hellier, John (2004). Steve Marriott - All Too Beautiful... (1st utg.). London: Helter Skelter. s. 171. ISBN 1-900924-44-7. OCLC 56205257. 
  5. ^ Hewitt, Paulo (1995). Small Faces: The Young Mods' Forgotten Story. London: Acid Jazz. s. 125. ISBN 0-9523935-0-6. OCLC 34676493. 
  6. ^ «Chart Stats - The Small Faces - Ogdens' Nut Gone Flake». chartstats.com. Arkivert fra originalen 22. juli 2012. Besøkt 5. juni 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]