Odo de Sully
| Odo de Sully | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1166 | ||
| Død | 13. juli 1208 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Far | Eudes Archambaud | ||
Odo av Sully (fransk: Eudes de Sully eller Odon de Sully eller Odo de Sully; latin: Odo de Solleiro, Odo de Soliaco)[1][2] (død 1208) var biskop av Paris fra 1197 til 1208. Han anses å være den første som la sterkt vekt på elevasjonen av hostien i den katolske messefeiringen.[3] Han engasjerte seg i sosiale spørsmål og i ordningen av feiringen av liturgien i katedralen i Paris. Han forsøkte også å forby sjakk. Han grunnla det abbediet som senere ble Port-Royal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han nedstammet fra Vilhelm erobreren, og hans bror, Henry de Sully, var erkebiskop av Bourges. Deres far, også Eudes av Sully, var sønn av Vilhelm av Blois, herre av Sully.
Hans forgjenger som biskop av Paris, Maurice de Sully, var ingen nær slektning.
Biskop[rediger | rediger kilde]
På det politiske området kom han i konflikt med den franske kongen, Filip Augustus, på grunn av kongen planer om å støte fra seg sin hustru.[4]
Som kirkeleder fortsatte han byggingen av Notre-Dame de Paris. Han anses for å ha vært den første som la vekt på elevasjonen av hostien i den katolske messefeiringen. I 1175 forbød han å gi kommunion til barn.[5] Odos dekret om oppbevaringen av reserverte hostier, i «en ren pyx», fikk stor innflytelse i England.
Dekretet som viser at han hadde stor omsorg for en rekke sosiale anliggender er bevart. Han forsøkte å regulere gudstjenestelivet i sin katedral,[6] julefeiringen[7] og narrefesten.[8] Han forsøkte å forby sjakk.[9]
Han er også kjent for å fremme polyfonisk sang i kirken og Pérotins musikk.[10]
Han grunnla abbediet som ble til Port-Royal.[11]
Kilder til synodaldekretene[rediger | rediger kilde]
Eudes' synodale dekreter finnes i bind 22 av Giovanni Domenico Mansis Sacrorum conciliorum nova et amplissima collectio (Graz: Akademische Druck- u. Verlangsanstalt, 1961). Odette Pontal har utgitt en kritisk edisjon av sisse statutter i Les statuts synodaux Français du XIIIe siècle. Tome 1: Les Statuts de Paris et le synodal de l'ouest. Paris: Bibliothèque Nationale, 1971.
- C.R. Cheney: English Synodalia, London, Oxford University Press, 1968, drøfter dekretenes betydning i England.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Odo de Soliaco, VIAF (Virtual International Authority File)
- ^ EUDES de Sully: The Chronicle of Alberic de Trois-Fontaines records the election of "Henricus...frater Odo cantor Bituricensis in episcopum Parisiensem, post magistrum Mauritium eligitur" in 1196, specifying that they were both brothers of "Egidii de Solleiro"
- ^
Thurston, Herbert (1909). «The Elevation». Catholic Encyclopedia. 5. New York: Robert Appleton Company.
- ^ Goyau, Pierre-Louis-Théophile-Georges (1911). «Paris». Catholic Encyclopedia. 11. New York: Robert Appleton Company.
- ^ History Of The Christian Church*
- ^ PDF, p. 174, against mummers, maskers and excessive bell-ringing.
- ^ Ensemble Anonymus — Tempus Festorum Arkivert 28. juli 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-07-28 hos Wayback Machine
- ^ Thurston, Herbert (1909). «Feast of Fools». Catholic Encyclopedia. 6. New York: Robert Appleton Company.
- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911). «Chess». Encyclopædia Britannica. 6 (11th utg.). Cambridge University Press. s. 102.
- ^ [1], in French, 1198.
- ^ «PDF» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 28. april 2019.
