Narrefest
Narrefest, også kalt narrenes fest og de gales fest, på latin festum fatuorum eller festum stultorum, fransk fête des fous eller fête des Innocents, tysk Narrenfest[1] og engelsk Feast of Fools, var en folkelig fest knyttet til kirken i middelalderen. Festlighetene er særlig kjent fra Frankrike og England. De foregikk i juledagene fra 26. desember til 6. januar[2] da de lavere delene av geistligheten slo seg løs med blant annet parodier av gudstjenesten. Narrefestene ble lenge forgjeves forsøkt avskaffet og varte til 1400-tallet.
Bakgrunn og tradisjoner
[rediger | rediger kilde]Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Opphavet er trolig de hedenske feiringene omkring første januar, en skikk som går tilbake til romerne i antikken som hadde sin egen narrefest. Kirken skal ha forsøkt å dempe utskeielsene ved å knytte de etablerte skikkene i folket til sin kristne teologi og sammenføre julefeiringa med nyttårsfestlighetene.[3]
Feiring og liknende fester
[rediger | rediger kilde]Under narrefestene i middelalderen valgte subdiakoner, kor- og messegutter ven «narrebiskop» (Episcopus stultorum) som overtok styringa av festlighetene der hierarkiet i kirken og verdens orden ble snudd på hodet.[2] Det var prosesjoner i byene med innkreving av penger og mat. Under gudstjenesten ble det brukt illeluktende røkelse, holdt prekener som bare bestod av tull og sunget falsk.[2]
Narrenes fest var narrenes egen fest før karnevalet fikk sin form.[4] Grunntemaet for feiringa var å kaste om på det bestående og latterliggjøre og parodiere særlig kirkelige autoriteter og symboler,[4] men også adel og stat. Narren presenterte det dobbelte, skikkelsen er både gal og klok på samme tid, kledd i en tofarget drakt utformet i såkalt mi-parti, og med tallet 11 som sitt magiske tall.[4]
Narrefesten gled til tider sammen med eselfesten da et skrytende esel ble ført inn i kirken og den som fikk bønnen i kaken, ble valgt til «bønnekonge».[2] Eselfesten, festum asinorum på latin og fête de l'âne på fransk, ble feiret i Frankrike 14. januar til minne om flukten til Egypt. Som narrefesten var knyttet til de teologiske forestillingene om «den hellige dåren» og Jesu uskyld, hyllet eselfesten det uskyldige eselet med merkelige seremonier.
Kirken forsøkte å avvikle de folkelige markeringene i forbindelse med religiøse festivaler fra 1100-tallet, og de merkverdige seremoniene forsvant på 1400-tallet.
Narrenes fest gikk også inn i fastelavn der en valgte en «fastelavnskonge».[2] I Sverige blir biskop og konge nevnt i fastelavnsspillet Julens och Fastans Träta fra 1457[5] og i Danmark da dronning Christine av Sachsen i 1509 gav julebispen en rhinsk gylden (goltgylden).[2] Seinere tiders julestuer, der det også opptrer en utkledt «julebisp», kan stamme fra denne tradisjonen.[2]
I Frankrike ble Fête des Innocents, «de uskyldiges fest», feiret 28. desember til minne om barnemordet i Betlehem, fortellinga i Matteus-evangeliet i Bibelen om da kong Herodes angivelig lot drepe alle guttebarn i landsbyen for å stoppe Jesus, barnet som profetene sa ville vokse opp til å herske over jødene.
Forestillingene om de uskyldige barna var også grunnlaget for tradisjonen med å velge en Bishop Boy som «narrebisp» i England.
Se også
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppslagsordet «Narrefest» i Det norske akademis ordbok
- ^ a b c d e f g Leif Søndergaards artikkel «narrefest» i Gyldendals Den Store Danske. Hentet 11. februar 2018
- ^ Om esel- og narrefesten i Jon Nygaards Teatret før 1750 : det offisielle og det uoffisielle teatret (utgitt av Spillerom i 1992)
- ^ a b c nrk.no 10. februar 2018: Flesk til med fet fastelavns-quiz!
- ^ Julens och Fastans träta - et svensk fastelavnsspil fra midten af 1400-tallet
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Feast of Fools – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Ingrid sælid Gilhus om Narrenes fest i Kropp og sjel i middelalderen (side 50–63, utgitt av Bryggens museum i 1997)
- Lexopen.dk om Narrefest Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine.