Ny York (Oslo)
Utseende
«Ny York» var opprinnelig en humoristisk betegnelse på den sydvestlige og eldste delen av Grünerløkka, avgrenset av Nordre gate, Markveien, Akerselva ved Søndre gate og Akerselva ved Nedre gate.[1] Området ble oppført svært raskt i 1858 før byutvidelsen og er regulert til spesialområde bevaring. Mange av bygningene ble oppført i laftet tømmer og en av grunnene til farten var at en ville komme murtvangen som var innenfor byen i forkjøpet – en byutvidelse var på trappene og ble satt i verk 1. januar 1859.
Bygninger
[rediger | rediger kilde]- Øvre gate 2B er en særpreget trebygning, med tilnavnet «Borgergården» som ble oppført 1858 for fengselsoppsynsmann Peder Thoresen. En del av huset fungerte i sin tid som bydelens første skole. Betydelige ytre og indre bygningsmessige endringer ble foretatt mot slutten av 1980-årene. Øvre gate 2A ble revet 1984.
- Øvre gate 7 - Det Gule Huset, oppført 1857 som kombinert gjørtleri og bolig. Christiania Kunst og Metalstøberi etablert her i 1894. Ny Yorks eldste gjenværende murhus.
- Nordre gate 5 ble ødelagt av brann, og en formmessig kopi er reist i Stolmakergata borettslag.
- Stolmakergata 8 er en leiegård i to etasjer opprinnelig oppført i 1858 for Ferdinand Christiansen. Den ble renovert i 1987 og er nå firemannsbolig.
- Korsgata 16 er et lite våningshus oppført i 1858 og renovert i 1985. Det fungerer som grendehus for Søndre Grünerløkka
Betegnelsen «Ny York» er fortsatt i bruk. Ny York Times, kvartalsavis for Stolmakergata borettslag, har fungert som bydelens lokalorgan en periode, men ligger p.t.[når?] i dvale.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oslo byleksikon s. 356
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bruun, Ole Daniel; Arkitektur i Oslo, en veiviser til byens bygningsmiljø, Oslo 1999, ISBN 82-573-0948-6
- Tvedt, Knut Are (red.); Oslo byleksikon Oslo. 2000 ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kart over New York og del av Hausmannsområdet 1860, viser de enkelte tomtene og bygningene Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.. Kartverkets hjemmeside. Besøkt 25. august 2017.