Norges grunnlov § 21

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Norges grunnlov § 21 er den tjueførste paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges konge utnevner alle sivile, geistlige og militære embedsmenn. Den slår også fast at norske borgere ved lov kan fritas fra embedet.

Etter grunnlovsendring av 26. mars 1980, kunngjort 2. mai 1980, lyder paragrafen:

SitatKongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.Sitat

Den 21. mai 2012 vedtok Stortinget en grunnlovsendring hvor §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 ble endret. Den norske kirke ble da endret fra å være en statsreligion (§2) til å bli en Folkekirke som understøttes av staten (§16).[1] Samtidig ble statskirken opphevet i § 2. Ordet «geistlige» ble fjernet fra første punktum i § 21, og den reviderte paragrafen lyder:

SitatKongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ikke lenger statskirke, Kirkeaktuelt, 27. april 2012