Nordpolbassenget (Mars)

Nordpolbassenget, eller Borealisbassenget, er et stort basseng på den nordlige halvkulen av Mars som dekker 40 % av planetens overflate. Chryse Planitia, landingsstedet til Viking 1s landingsfartøy, er en bukt som åpnes i dette bassenget.

En mulig forklaring på bassengets lave, flate og relativt kraterfrie topografi er at bassenget ble dannet av et enkelt, stort nedslag. To simuleringer av en mulig innvirkning skisserte en profil for kollisjonen; lav hastighet (6–10 km/s), skrå vinkel og en diameter på 1 600–2 700 km.^[1]^[2] Topografiske data fra Mars Global Surveyor er konsistente med modellene og antyder også at det elliptiske krateret har akser i lengder på 10 600 km og 8 500 km, sentrert rundt 67° N, 208° E, men dette er delvis blitt skjult av senere vulkanutbrudd som skapte Tharsis bulge langs kanten sin. Der finnes bevis for en andre kant også.^[3]^[4] Dette vil gjøre nordpolbassenget til det desidert største nedslagskrateret i solsystemet, omtrent fire ganger større enn diameteren til det nest største krateret, Sydpol-Aitkenbassenget på jordens måne og Hellas Planitia på den sydlige halvkulen av Mars.^[5]

Referanser

Martel, L.M.V. (juni, 2001), «Outflow Channels May Make a Case for a Bygone Ocean on Mars», Planetary Science Research Discoveries. http://www.psrd.hawaii.edu/June01/MarsChryse.html. (besøkt 22. august 2011)

^ Marinova; Aharonson, O; Asphaug, E; m.fl. (2008). «Mega-impact formation of the Mars hemispheric dichotomy». Nature. 453 (7199): 1216–1219. Bibcode:2008Natur.453.1216M. PMID 18580945. doi:10.1038/nature07070.
^ Nimmo; Hart, SD; Korycansky, DG; Agnor, CB; m.fl. (2008). «Implications of an impact origin for the Martian hemispheric dichotomy». Nature. 453 (7199): 1220–1223. Bibcode:2008Natur.453.1220N. PMID 18580946. doi:10.1038/nature07025.
^ Andrews-Hanna; Zuber, MT; Banerdt, WB; m.fl. (2008). «The Borealis basin and the origin of the Martian crustal dichotomy». Nature. 453 (7199): 1212–1215. Bibcode:2008Natur.453.1212A. PMID 18580944. doi:10.1038/nature07011.
^ «Huge Impact Created Mars' Split Personality». Space.com. Besøkt 22. august 2011.
^ Chandler, David (25. juni 2008). «Solar system's biggest impact scar discovered: MIT scientists solve riddle of Mars' two-faced nature». MIT News. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 22. august 2011.

[1] Marinova; Aharonson, O; Asphaug, E; m.fl. (2008). «Mega-impact formation of the Mars hemispheric dichotomy». Nature. 453 (7199): 1216–1219. Bibcode:2008Natur.453.1216M. PMID 18580945. doi:10.1038/nature07070.

[2] Nimmo; Hart, SD; Korycansky, DG; Agnor, CB; m.fl. (2008). «Implications of an impact origin for the Martian hemispheric dichotomy». Nature. 453 (7199): 1220–1223. Bibcode:2008Natur.453.1220N. PMID 18580946. doi:10.1038/nature07025.

[3] Andrews-Hanna; Zuber, MT; Banerdt, WB; m.fl. (2008). «The Borealis basin and the origin of the Martian crustal dichotomy». Nature. 453 (7199): 1212–1215. Bibcode:2008Natur.453.1212A. PMID 18580944. doi:10.1038/nature07011.

[4] «Huge Impact Created Mars' Split Personality». Space.com. Besøkt 22. august 2011.

[5] Chandler, David (25. juni 2008). «Solar system's biggest impact scar discovered: MIT scientists solve riddle of Mars' two-faced nature». MIT News. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 22. august 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]