Nordmannsfonna
Utseende
Nordmannsfonna | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Område | Sabine Land | ||
Dimensjoner | |||
Areal | 150 km² | ||
Lengde | 15 km | ||
Beliggenhet | |||
Nordmannsfonna er en 15 km lang og 150 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i fjellmassivet som ligger mellom Storfjorden og øvre Sassendalen, midt i Sabine Land. Nordmannsfonna er en innlandsbre og har en rekke sidebreer som graver seg ned mot daler eller kyster og fører foran seg store morenemasser. Bare helt ytterst i øst inngår sidebreene ved Wallenbergfjellet i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark.
Regnet fra nord og med klokken har den følgende sidebreer:
- Luitpoldbreen i nord, vest for Jebensfjellet mot Hayesbreen – 5 km, 10 km²
- Königsbergbreen i nordøst, øst for Jebensfjellet mot Mohnsbukta – 7,5 km, 17 km²
- Usherbreen i nordøst, vest for Kroghfjellet mot Storfjorden – 9,5 km, 20 km²
- Domisen i øst, øst for Buckhøgda mot fjellet Domen – 3 km, 5 km²
- Ulvebreen i øst, øst for Buckhøgda mot Dunérbukta – 8 km, 20 km²
- Isrosa i sørøst, sør for Buckhøgda mot Væringsdalen – 6 km, 20 km²
- Klunsbreen i sør, sør for Iskaka mot Elfenbeinsbreen – 2,5 km, 3 km²
- Elfenbeinsbreen i sør, øst for Prospektryggen mot Agardhdalen – 12 km, 25 km²
- Dolkbreen i sørvest, nord for Prospektryggen – 3 km, 3 km²
- Veitbreen i sørvest, vest for Prospektryggen – 5 km, 3 km²
- Lumpbreen i sørvest, sør for Lumpen mot Fulmardalen – 3 km, 3 km²
- Wallenbergbreen i vest, øst for Wallenbergfjellet mot Fulmardalen – 5 km, 7 km²
- Skrottbreen i vest, sørvest for Skrottnuten mot øvre Sassendalen – 4 km, 3 km²
- Knapeisen i vest, nordøst for Knapen mot øvre Sassendalen – 4 km, 4 km²
- Klauvbreen i nordvest, øst for Moskushornet mot Rabotbreen – 8 km, 16 km²
I nordvest glir Klauvbreen over mot Rabotbreen som munner i øvre Sassendalen, men denne tungebreen som er 25 km lang og 120 km² stor er en sidearm av Fimbulisen.
Nordmannsfonna har sitt navn etter folkeslaget nordmenn.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nordmannsfonna Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 11. mars 2013