Nitedals Krudtværk
| Nitedals Krudtværk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Nitedals Krudtværk 60°02′46″N 10°51′25″Ø | |||
.jpg)
Nitedals Krudtværk var et norsk kruttverk beliggende ved Ørfiske i Nittedal. Kruttverket ble anlagt av ingeniøren Georg Frølich i 1882, da han kjøpte en tomt på 435 dekar fra gårdene Bjertnes og Mo.[1] Produksjon av svartkrutt startet 22. november 1883.[2] Svartkruttet ble benyttet til ulike formål, men grunnlaget for produksjonen i Nittedal var først og fremst hvalfangsten. Det ble brukt svartkrutt både som drivmiddel i harpunkanonen og i selve harpunen. I 1896 begynte kruttverket også produksjon av røksvakt krutt, som hadde militær anvendelse i skytevåpen.[2] Fra 1906 produserte verket også det nye sprengstoffet Echo, som var en rimeligere erstatning for dynamitt. Dessuten tålte dette slag og støt uten å eksplodere, og egnet seg derfor godt til granater. Bedriften produserte også haglpatroner.
Frølich drev kruttverket til 1917, da det ble solgt og innlemmet i det nyopprettede Norsk Sprængstofindustri, som senere ble fusjonert inn i Dyno Industrier. Bedriften trappet ned produksjonen av røyksvakt krutt etter 1917, og produksjonen av granatsprengstoffet Echo opphørte i 1920-årene. Fra da har produksjonen primært vært rettet mot det sivile marked.[2]
Arbeidsstokken bestod av mellom 16 og 50 arbeidere. Virksomheten medførte stor eksplosjonsfare, og tilsammen 17 personer ble drept i ulykker ved fabrikken. Den største ulykken inntraff 7. mai 1919, da sju mennesker omkom. Den siste ulykken 30. desember 1976 krevde to menneskeliv.[2]
Verket ble lagt ned i 1978.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Historisk stoff fra Nittedal og Hakadal, Nitedals Krudtværk». Nittedalsporten.no. Arkivert fra originalen 31. desember 2010. Besøkt 11. februar 2012.
- ^ a b c d Hans Nordby (1999). Farlig bedrift - farlig arbeid En undersøkelse om forhold ved Nitedals Krudtværk 1883-1976. Oslo: Institutt for kulturstudier, avdeling for etnologi, Universitetet i Oslo.
- ^ «Norsk Sprængstofindustri A/S». Norsk Teknisk Museum. Besøkt 11. februar 2012.