Nils Berdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Berdahl
Født29. okt. 1905Rediger på Wikidata
ÅfjordRediger på Wikidata
Død9. juni 1944Rediger på Wikidata (38 år)
VefsnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Soldat[1], løytnant[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Liv GrannesRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kompani LingeRediger på Wikidata

Nils Berdahl (født 29. oktober 1905 i Åfjord, død 9. juni 1944 i Vefsn), også kjent under navnet Birger E. Sjøberg, var en nordmann som ledet motstandsbevegelsen på Helgeland under andre verdenskrig.[2][3]

Berdahl var opprinnelig fra Åfjord i Trøndelag. I perioden 1937 til 1939 bodde Berdahl i fjellbygda Bågnes, samt at han bodde alene i ei koie ved Bielite, ved Vilhelmina i Västerbottens lappmark i Nord-Sverige. Det er ikke kjent hva han gjorde i denne perioden. Sjøberg organiserte blant annet våpentransport fra kysten og til det indre av Helgeland. En vanlig rute var fra Visten og over fjellet til Eiterådalen i Vefsn. Han var blant annet involvert i Majavatn-affæren.[4][5] Berdal falt på flukt fra tyskerne i Eiterådalen i juni 1944.

Berdahl ble gift med Liv Grannes i 1943; hun ble senere gift annen gang i 1958 med tidligere Milorg-sjef Jens Christian Hauge (1915-2005).

Sjøbergmarsjen går årlig til minne om hans innsats. Den første marsjen gikk i 1984.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1022270931, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Arnt O. Åsvang (1998). Kapteinen : Nils Berdahl - Birger Sjøberg - hvem var han?. Åsvang småbokforlag. ISBN 8290310404. 
  3. ^ Fredrik Horn Akselsen og Tormod Halleraker. Det fullkomne bedrag : Birger Sjøberg og spillet om Nord-Norge. Spartacus forlag, 2021. ISBN 9788243010567
  4. ^ Egil Ulateig (1996). Med rett til å drepe. Tiden. s. 80-88. ISBN 8210041657. 
  5. ^ Egil Ulateig (1999). De gode mot de onde : verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett. Forlaget Reportasje. s. 129-135. ISBN 8299529905. 
  6. ^ Magnar Solbakk (2013). «Sjøbergmarsjen x 30». Årbok for Helgeland. Helgeland historielag. s. 83-90.