Nidarø
| Nidarø | |||
|---|---|---|---|
 Nidarø i 1880-årene. | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Midtbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Grenser til | Øya, Ila, Skansen, Kalvskinnet | ||
| Navnebakgrunn | Etter gården Nidarø | ||
| Beliggenhet | |||
 Nidarø 63°25′36″N 10°22′35″Ø | |||
Nidarø er en tidligere gård og nåværende navn på området nordvest og helt ytterst ved halvøya Øya i Trondheim, som er omkranset av elveslyngen til Nidelva. Gårdsanlegget lå opprinnelig i enden av Klostergata like sør for nåværende Trondheim Spektrum og siste gjenværende bygning var en del av hovedbygningen som ble revet i 1984.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gården, med matrikkelnummer 29 og løpenummer 261, var opprinnelig en parsell under Elgeseter gård som i 1801 ble fradelt og solgt til apoteker Johan Friederich Ackermann (1743–1811). I 1816 ble Nidarø solgt til magasinforvalter Peter Friderich Suhm Wille (1791–1851) og videre til enkefru Anne Bergithe Dahl i 1831. Sistnevnte ble i 1830 gift med kjøpmann og politiker Ole Andreas Krogness (1808–1869), som overtok svigerfamiliens manufakturhandel. Etter byutvidelsen i 1863 ble Nidarø og resten av Øya skilt ut fra Strinda og innlemmet i byen.[1] I 1872 ble Nidarø overtatt av handelsmann Jens Moe før den gikk videre til vognmann Nils Bjerkan mot slutten av 1800-tallet.
Det ble tidlig fradelt flere parseller av Nidarø, men den største av disse ble fradelt i 1894 da 65 dekar ble solgt til Thomas Angells Stiftelser for 25 000 kr.[2] Stiftelsen etablerte deretter Nidarø sagbruk på nordenden av Nidarø i tilknytning til elva.[3] I 1911 overtok stiftelsen resten av gården og tok blant annet i bruk bygningene som boliger for de ansatte ved bruket. En annen parsell av Nidarø ble benyttet til å etablere Øya stadion i 1900 og området ble knyttet nærmere sentrum med oppføringen av Gangbrua i 1902. Med nedlagt gårdsdrift fikk Nidarø et større preg av friområde og da sagbruket ble endelig nedlagt i 1928 ble resten av området stående ubrukt. I 1930 ble Trøndelagsutstillingen arrangert ved Nidarø og samme år ble sagbrukseiendommen overdratt til Trondheim kommune som friområde.[4]
Under andre verdenskrig rekvirerte tyskerne Nidarø og i 1940 ble det oppført en militærleir for Marine-Kraftfahr-Kompanie, som var en avdeling som driftet kjøretøy for Kriegsmarine i Trondheim. Leiren bestod hovedsaklig av tre større verkstedbygninger, garasjer, mannskapsbrakker og et kontor. Distriktskommando Trøndelag overtok leiren i oktober 1945 og i 1947 ble en større del av leiren frigjort til sivile formål, hvor blant annet Kunstskolen i Trondheim flyttet inn og hvor Trondheim yrkesskole etablerte Bilmekanikerskolen som landets største i sitt slag.[5][6]
Høsten 1947 ble store deler av Nidarø lånt ut på festekontrakt til Trondheim kommune av Thomas Angells Stiftelser med vedtak om at området ville ble ryddet og tatt i bruk som park og fremtidig messe- og utstillingsområde. Kontrakten ble hevet av stiftelsen i 1962 på grunnlag av manglende riving av leiren og kommunen gikk deretter til ekspropriasjon av området i 1964, hvor stiftelsen ble tilkjent en erstatning på 1 654 000 kroner.[7]
I 1961 flyttet Bilmekanikerskolen til Lade og i 1962 ble leiren revet i sin helhet før eiendommen deretter ble brukt som byggegrunn for Nidarøhallen fra 1962/1963. I 1964 ble Nidareid bru oppført for å lette tilkomsten mot Ila og Skansen, samtidig som Elvepromenaden deretter ble forlenget til brua. Samme år ble det etablert et nytt tennisanlegg for Trondhjems Tennisklubb rett sør for Nidarø gård.[8] I henholdsvis 1971 og 1988 ble det foretatt omfattende utvidelser av Nidarøhallen, hvor det i mellomtiden ble fattet vedtak om å rive de siste gjenværende bygningene til Nidarø gård som ble gjennomført i 1984.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Driftsbygningene til Nidarø med gården Kveldskvile mot høyre -
Nidarø med sagbruket i 1911 -
Trøndelagsutstillingen 1930 og Nidarø gård -
Nidarø utover 1930-årene sett fra Utsikten. -
Flyfoto over Nidarø og Kalvskinnet i 1945, med Nidarø leir nederst -
Nidarøhallen på begynnelsen av 1970-årene. -
Nidarø med Trondheim Spektrum.
_(3322861279).jpg)
.jpg)
.jpg)
_(24917811535).jpg)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bratberg, Terje (2008). Trondheim byleksikon s. 386
- ^ Nissen, Gunnar Brun (1967). Thomas Angells stiftelser: 1767–1967. Thomas Angells stiftelser. s. 152.
- ^ Støren, Wilhelm (1983). Sted og navn i Trondheim s. 227
- ^ Bratberg, Terje (2008). Trondheim byleksikon s. 387
- ^ Olsen, Sture Lian (1984). Kunstskolen i Trondheim. Trondheim: Kunstakademiet i Trondheim. s. 23.
- ^ Moen, Ulf (1994). Lade videregående skole 50 år. Trondheim: Lade videregående skole. s. 67.
- ^ Nissen, Gunnar Brun (1967). Thomas Angells stiftelser: 1767–1967. Thomas Angells stiftelser. s. 167–168.
- ^ Trhtk.no – Trondhjems Tennisklubb, Historie (Besøkt 15. august 2023)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 386–387. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 226–227. ISBN 82-7028-471-8.