Nicolae Timofti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicolae Timofti
Nicolae Timofti.jpg
Født22. desember 1948 (70 år)
Ciutulești
Utdannet ved Statsuniversitetet i Moldova
Beskjeftigelse Politiker, dommer, jurist
Parti ingen, Communist Party of Moldova (–1991)
Nasjonalitet Sovjetunionen, Moldova
Utmerkelse Stara Planina-ordenen (2016), Stjerneordenen, Arbeidets æresorden, Republikken Serbias orden

Nicolae Timofti (øverst til høyre) i møte med presidentene i Samveldet av uavhengige stater

Nicolae Timofti (født 22. desember 1948 i Ciutulești, i den tidligere sovjetrepublikken Moldova) er en moldovsk jurist og politiker. Han ble 16. mars 2012 valgt til Moldovas president.[1] Den 23. desember 2016 ble han etterfulgt av Igor Dodon.

Timoftifamilien ble i 1949 deportert til Amur oblast i Sovjetunionen, hvor hans bestefar døde i 1953. Nicolae Timofti studerte jus ved universitetet i Chișinău. Han arbeidet i justisdepartementet fra 1972, som lokal dommer fra 1976 og ble utnevnt til dommer i Moldovas høyesterett i 1980. Timofti er gift og har tre sønner.

Presidentvalget 2012[rediger | rediger kilde]

Timofti vant presidentvalget i nasjonalforsamlingen 16. mars 2012 og er landets første partiløse statsoverhode. Han regnes som pro-europeisk innstilt og valget av ham ble regnet som et mulig vendepunkt i vestlig retning for den tidligere sovjetrepublikken. Timoftis presidentkandidatur var støttet av den regjerende Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon).[2] Hans kandidatur var i to og et halv år blokkert av den kommunistiske opposisjon i parlamentet. Timofti fikk ved valget 62 stemmer som er en mer enn det grunnlovsbestemte flertallet på tre femdeler.[3] Valgperioden for presidenten er fire år. Valget måtte godkjennes av Høyesterett og Timofti kunne innsettes etter 45 dager.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nicolae Timofti ist neuer Präsident. handelsblatt.com, 16. mars 2012, besøkt 17. mars 2012
  2. ^ «Profile: Who Is Moldova's New President-Elect?», Radio Free Europe/Radio Liberty, 18. mars 2012.
  3. ^ Die Presse.com, besøkt 17. mars 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]