Neu-Tempelhof

Neu-Tempelhof
Inngangsportalen til det området som første ble bygget.
Basisdata
Land		Tyskland
Bydel		Tempelhof-Schöneberg
Innbyggere		16000
Navngivning		1911
Beliggenhet
Neu-Tempelhof 52°28′42″N 13°22′43″Ø
Neu-Tempelhof på Commons

Neu-Tempelhof er et boligstrøk med omlag 16 000 innbyggere i delbydelen Tempelhof i Berlin. Boligkvarteret finnes umiddelbart vest for den nedlagte Tempelhof internasjonale lufthavn. Det er det største byggefelt i sitt slag i Berlin.

Eiendommen ble kjøpt i 1911 for 72 millioner Riksmark, som var den til da største eiendomshandel i Tyskland (Deutsches Reich). Selger var det tyske forsvaret (Militärfiskus) og kjøperen et aksjeselskap ledet av forretningsmannen Georg Haberland og finansiert av Deutsche Bank. Samme år ble 100 hektar av eiendommen videre overdratt til Tempelhof kommune.

Området var fra kommunens side planlagt for et velstående sjikt av middelklassen, og skulle omfatte grønne områder, gatebelysning og en stasjon for tilslutning til Berlins undergrunnsbane. Det skulle oppføres to kirker, fem skoler og en administrasjonsbygning. Et viktig element var også et mellom 80 og 120 meter bredt parkområde (Parkgürtel = parkbeltet) som skulle gå gjennom strøket.

• 
  Neu-Tempelhof i 1914.
• 
  Kart som viser de ulike utbyggingsfaser, A til D

Den første utbyggingen fant sted mellom 1912 og 1913 under ledelse av bygningsdirektør i den daværende selvstendige byen Schöneberg Friedrich Gerlach (1856–1938). Utførende arkitekt var Bruno Möhring (1863–1919). To store bolig- og forretningshus ble oppført som portal inn til resten av anlegget. Mellom 1920 og 1928 kom et nytt byggetrinn i form av en hageby etter engelsk mønster. Parallelt med dette ble det fra og med 1926 bygget boliger i utkanten av området, først og fremst som et vern mot larmen fra flyplassen og S-banen. Det dreide seg om fire- og femetasjes bygninger. Denne byggingen ble imidlertid stanset i 1931/1932, og prosjektet ble siden ikke videreført.

• 
  Områdets andre utbyggingen var en hageby.
• 
  Den tredje utbyggingen innebar en randbebyggelse med blokker, her fra 1928/29.

I 1950- og 1960-årene ble det bygget nord og sør i området. Bygningene ble oppført mer åpen mot områdene utenfor, enn slik det var for den opprinnelige blokkbebyggelsen.

• 
  Den fjerde utbyggingen i 1950/1960-årene medførte en åpnere bebyggelse.
• 
  Enkeltbygg:Wolffring-Kirche.