Nettverkseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Network effect.png

En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten. Med andre ord, markedsandelen til bedriften blir en variabel i verdifunksjonen for den neste konsumenten. Nettverkseffekter kan være blant forutsetningene som skaper utvikling i retning av monopol eller endog naturlig monopol.

En konsekvens av nettverkseffekter er at ved at ett individ kjøper et gode, kommer det andre som allerede eier samme gode til fordel. For eksempel blir telefoner nyttigere dess flere som eier en telefon. Denne typen konsekvenser av en handel er kjent som eksternaliteter i økonomien. Eksternaliteter som oppstår som følge av nettverkseffekter kalles nettverkseksternaliteter. Den resulterende populæreffekten er et eksempel på en positiv tilbakekobling.

Eksempler på markeder med påviste nettverkseffekter er programvare, særlig programvare for utveksling av filer i filformater mellom brukere, samt telekommunikasjon, herunder mobiltelefoni. For programvaren vil nettverkseffektene særlig oppstå dersom den benytter proprietære formater og dermed vanskeliggjør utveksling av informasjon mellom brukere med mindre de har identisk programvare. For telekommunikasjon oppstår nettverkseffektene ved at nytten av telefon når ingen andre har telefon er lik null, mens nytten øker suksessivt når flere har telefon. Graden av nettverkseffekter i teknologien vil her avhenge av om ulike teleleverandører følger samme standarder (GSM, UMTS, CDMA, osv), mens graden av nettverkseffekter i trafikken vil avhenge av adgangen til samtrafikk mellom tilbyderne.