Negerslaven

«Negerslaven» er en skillingsvise som har vært kjent i Norge siden ca. 1870. Opphavsmannen er ukjent, og det er ikke usannsynlig at den kommer fra Amerika, og er oversatt til norsk.

Teksten

1. En negerslave hør nå her han hadde Jesus kjær
   og til sin Gud i himmelen han holdt seg stedse nær,
   han fattig var, men enda rik, en trell, men enda fri,
   thi den som Sønnen frigjort har, i sannhet er han fri.
2. Lik den som ekte perler fant vår neger var så glad
   det såes best nåt han til Gud sin kjære fader ba,
   han kunne ikke bede lavt, nei høyt han ropte ut,
   men slavens eier tålte ei en sådan bønn til Gud.
3. Jeg får nok skaffe slaven bort, han sagde og så skjer,
   med første skip han sendtes fort langt hen til fremmed sted.
   Men der han kom til markedet og just bedrøvet satt,
   da kom en mann og sagde så: Si er du ikke glad
4. Akk nei jeg skal nu selges, thi jeg trosset Massas bud
   han syntes at jeg ba for høyt til herren kjær, min Gud.
   Og medens der han taltes ved kom slavens eier til,
   Hva klager I på denne mann, jeg gjerne spørre vil
5. Han har ei noen annen feil enn den han selv har sagt,
   han er en rask og flittig mann, men han meg hat har bragt.
   Han ropte høyt til bønn og det vil jeg ei høre mer
   men Herren Gud alt leder så det oss til gode skjer.
6. Jeg kjøper deg og dine med, nu hører du meg til
   nå får du bede høyt og lavt så ofte som du vil
   så får du bede og for meg og for mitt hele hus
   og slaven brøt i takk til Gud, det hørtes herlig ut.
7. Et år deretter kom den mann som solgte slaven bort,
   han ville kjøpe ham igjen han angret hva var gjort,
   thi fra den stund at denne mann kom fra mitt hus jeg har
   blott nød og idel motgang hatt i både stort og smått.
8. Og for hans bønner fant vi ei den ro vi hadde tenkt
   vi syntes at han ba for oss skjønt han fra oss var sendt.
   Så vi en aften falt på kne for Jesus frelseren
   han har oss hørt og nu jeg ber, gi meg min venn igjen.
9. Jeg selger ikke denne mann for noen pris som helst
   thi siden han kom i mitt hus så er jeg bleven frelst.
   Min hustru også er guds barn og nu vi takker Gud
   som sendte oss en sådan mann med frelsens glade bud.
10. Alt dette hørte negeren på, og tenk hvor han ble glad
    han på sin gamle eier så og tok til ordet da:
    Når jeg for nye Massa ber jeg ber for Jer også,
    at vi en gang i himmelen hos Jesus møtes må.

Kilder

• Viser på vandring, Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978