McMurtry Spéirling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spéirling
ProdusentMcMurtry Automotive
Produsert2021
KlasseSportsbil
KarosserityperFastback
ChassisSpesialbygd
RelatertBatteripakke: 60 kWh (800 V, 75 Ah),[1],
Ladeeffekt: 600 kW,
Vifteffekt for nedoverkraft: 60 kW,
Rekkevidde: 560 km (WLTP),
Maks førerhøyde: 2 m
Tekniske data
Lengde3200
Bredde1500
Høyde1050
MotorElektrisk
Akselavstand2000
VektUnder 1000 kg

McMurtry Spéirling er en enseters elektrisk konseptbil som ble vist frem på Goodwood Festival of Speed i 2021. Bilen er utviklet av det britiske oppstartsselskapet McMurtry Automotive, som ble grunnlagt i 2016 av iren Sir David McMurtry (som også står bak teknologiselskapet Renishaw plc).[2] Spéirling betyr tordenvær på irsk,[3] og spiller på at bilen har en vifte for aktiv nedoverkraft som kan kontrolleres av føreren ved hjelp av en justeringsknapp på rattet. Viften avgir et støynivå på 120 dB på full viftehastighet og en ekstra nedoverkraft på 500 kg fra stillestående.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge McMurtry var motivasjonen bak bilen å se hva som er mulig å oppnå dersom man tar et steg bort fra serieproduserte gatebiler og eksisterende racingkategorier.[4] Konseptbilen er hverken typegodkjent for vei eller homologert til racing, men er bygd for å tilfredsstille relevante sikkerhetskrav til for eksempel deformasjonssone og veltebur.

Bilen ble presentert for første gang på Goodwood-festivalen 8-11. juli 2021 hvor den gjorde et oppvisningsløp som en del av segmentet «Future of Motorsport Power» med 5 ganger Le Mans-vinner Derek Bell som sjåfør.[3] Før det hadde utviklingen av bilen foregått i hemmelighet i over tre år.[3]

McMurtry har annonsert at de i året etter Goodwood-festivalen i 2021 skal forsøke seg på en rekke av rekordene som har blitt satt av den elektriske konseptbilen Volkswagen I.D. R.[5]

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

McMurtry har ikke offentliggjort masse og effekt, men har lovet at bilen skal veie under 1000 kg og ha et masse-til-effekt-forhold på minst 735 kW per 1000 kg. Produsenten hevder at dette skal være nok til å gi en akselerasjon fra null til 300 km/h på 9 sekunder og en stipulert topphastighet på over 320 km/h. Beregnet kjøretid på bane i GT3-modus er 30-60 minutter.[3]

Bilen har bakhjulstrekk med to elektriske motorer plassert i en spesialdesignet e-aksling[1], og karbonbremser. Karosseriet er selvbærende og laget av karbonfiber med plass til en fører med høyde mellom 150-200 cm. Det er en egen sikkerhetsscelle for batteriet integrert i karosseriet.

Aktiv nedoverkraft[rediger | rediger kilde]

Et spesielt designaspekt ved bilen er aktiv nedoverkraft uten bruk av bakvinge (og den tilhørende ekstra luftmotstanden det ville gitt) ved hjelp av en vifte på 60 kW som skal gi 500 kg ekstra nedoverkraft fra stillestående. Når viften står på full hastighet avgir den om lag 120 dB med støy, som er sammenlignbart med en jetmotor på full hastighet.[6][7] Bruken av vifte for nedoverkraft er trolig inspirert av Formel 1-bilen Brabham BT46 som ble konstruert av Gordon Murray og konkurrerte med en slik vifte påmontert i starten av 1978-sesongen av Formel 1 før det etter påtrykk fra de andre raserlagene kom en regelendring som forbød bevegelige aerodynamiske flater.[8] Per 2021 er den eneste bilen på markedet med et lignende viftebasert system for nedoverkraft Gordon Murray Automotive T.50.

Dekk[rediger | rediger kilde]

Dekkbredden er 210 mm foran og 240 mm bak, begge på 19 toms (483 mm) felger. Dette kan virke noe beskjedent for en superbil å være, og er nesten sammenligbart med vanlige produksjosbiler som pleier å ha dekkbredder på 195 mm eller 205 mm.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Volkswagen I.D. R
  • Aspark Owl
  • Rimac Nevera
  • NIO EP9

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]