Navlebeskuer
Navlebeskuer[1] er et uttrykk som henviser til en særdeles selvopptatt person, en som er opptatt av sin egen navle og lite annet. Uttrykket har sin opprinnelse fra en omtale av munker som på 1300-tallet levde i et kloster på det hellige fjell Athos i det nordøstlige Hellas.[2] Munkene, som ble kalt hesykaster (av gr. hesykos, stille), mente at de ved å stirre på sin egen navle kunne flykte fra den sansede verden og få se det guddommelige lys.[3] Dette var en beskrivelse påført de utenfra av meningsmotstanderen Barlaam fra Kalabria, som på grunn av munkenes psykosomatiske bønneteknikk kalte de ‘omphalopsychoi’, - de som har sjelen sin i navelen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Navlebeskuer»[død lenke], Bokmålsordboka
- ^ «Ord på vei ut?». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 20. mars 2016.
- ^ «Hesykasm» i Nordisk familjebok (andra opplag, 1909). Runeberg.org.
- ^ «Saint Gregory Palamas» Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine., Pemptousia.com 2014. Sitat: «The theological dispute between Barlaam and Palamas took on greater dimensions because of the accusations of Barlaam against the Hesychasts, whom, because of the psychsomatic technique which they used in the practice of mental prayer, he called omphalopsychoi – those with their souls in their navels.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gundersen, Dag og Evensberget, Snorre (2006): Bevingede ord, Kunnskapsforlaget.