Nationalrat (Sveits)
| Nationalrat (Sveits) | |||
|---|---|---|---|
| tysk | Nationalrat | ||
| fransk | Conseil national | ||
| italiensk | Consiglio nazionale | ||
| retoromansk | Cussegl naziunal | ||
 | |||
 Bundeshaus i Bern. | |||
| Grunnlagt | 1848 | ||
| System | Tokammersystem | ||
| Kammer | Underhus | ||
| President | Marina Carobbio Guscetti | ||
| Seter | 200 | ||
| Møtested | Bern | ||
| Nettsted | https://www.parlament.ch/ | ||
 | |||
Nationalrats sammensetning i valgperioden 2023-2027:
| |||
Nationalrat (forkortet NR, fransk Conseil national, CN, italiensk Consiglio nazionale, retoromansk Cussegl naziunal, norsk: Nasjonalrådet) er med sine 200 medlemmer det største kammeret i Sveits' parlament. Det velges direkte av folket gjennom forholdstallsvalg hver fjerde år. Ständerat har 46 medlemmer som også velges direkte for å representere kantonene. Nationalrat og Ständerat er likestilte i såvel lovgivnings- som budsjettspørsmål. Begge kamrene holder til i Bundeshaus i Bern.
Valg av medlemmene til Nationalrat
[rediger | rediger kilde]Ved grunnleggelsen i 1848 hadde Nationalrat 111 medlemmer, og hvert medlem av forsamlingen representerte 20 000 innbyggere. Først i 1962 ble antallet medlemmer økt til 200. Hver kanton har krav på minst ett medlem av Nationalrat. Den videre fordeling på kantonene skjer i forhold til kantonenes befolkningstall. Per 2019 representerer hvert medlem av Nationalrat 42 000 innbyggere.[2][3]
| Medlemmer av Nationalrat fordelt på kantoner | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kanton | 1979 | 1983 | 1987 | 1991 | 1995 | 1999 | 2003 | 2007 | 2011 | 2015 | 2019[4] | |
 |
Zurich | 35 | 35 | 35 | 35 | 34 | 34 | 34 | 34 | 34 | 35 | 35 |
 |
Bern | 29 | 29 | 29 | 29 | 27 | 27 | 26 | 26 | 26 | 25 | 24 |
 |
Luzern | 9 | 9 | 9 | 9 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 9 |
 |
Uri | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
 |
Schwyz | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 |
 |
Obwalden | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
 |
Nidwalden | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
 |
Glarus | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
 |
Zug | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 |
3 |
 |
Fribourg | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 |
 |
Solothurn | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 6 | 6 |
 |
Basel-Stadt | 7 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 |
 |
Basel-Landschaft | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 |
 |
Schaffhausen | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 |
 |
Appenzell Ausserrhoden | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
 |
Appenzell Innerrhoden | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
 |
St. Gallen | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 |
 |
Graubünden | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 |
 |
Aargau | 14 | 14 | 14 | 14 | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 | 16 | 16 |
 |
Thurgau | 6 | A | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 |
 |
Ticino | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 |
8 |
 |
Vaud | 16 | 17 | 17 | 17 | 17 | 17 | 18 | 18 | 18 | 18 | 19 |
 |
Wallis | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 8 | 8 |
 |
Neuchâtel | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 5 | 4 | 4 |
 |
Genève | 11 | 11 | 11 | 11 | 11 | 11 | 11 | 11 | 11 | 11 | 12 |
 |
Jura | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 |
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]I plenumssalen er medlemmene organisert i grupper (fraksjoner), og hvert medlem har en fast plass. Medlemmene eller likesinnede partier danner fraksjoner (grupper) i Nationalrat. Nasjonalrat møtes vanligvis ti fire ordinære sesjoner samtidig med Ständerat, hver på 3 uker, vår, sommer, høst og vinter. I tillegg har Nationalrat en egen, kort sesjon på våren.[5]
Kompetanse
[rediger | rediger kilde]Nationalrat og Ständerat er likestilte i såvel lovgivnings- som budsjettspørsmål. Alle saker blir behandlet av begge rådene. En beslutning er bare gyldig dersom det oppnås enighet mellom de to kamrene. Befolkningen kan gjennom underskrifter kreve at kamrenes enighet om en lov fremlegges til folkeavstemning.[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heidar, Berntsen, Bakke (red.) Politikk i Europa, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-02220-8
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Nationalratswahlen: Übersicht Schweiz (Oversikt over valgene til Nationalrat)
- ↑ «Der Nationalrat». www.parlament.ch. Besøkt 5. mai 2019.
- 1 2 BK, Bundeskanzlei (2019). «Der Bund kurz erklärt 2018». www.bk.admin.ch (på tysk). Besøkt 5. mai 2019. «Beide Räte haben dieselben Kompetenzen, sie behandeln dieselben Geschäfte auf dieselbe Art. Das gilt auch für Budgetfragen. Abwechslungsweise berät der eine oder der andere Rat ein Geschäft zuerst. Beide Räte müssen übereinstimmende Beschlüsse fassen, damit diese gültig sind. Auch die einzelnen Mitglieder des Ständerats und des Nationalrats haben dieselben Rechte: Jeder und jede kann Gesetzesentwürfe oder Aufträge an den Bundesrat einreichen.»
- ↑ Modifications concernant la répartition des sièges entre les cantons lors du renouvellement intégral du Conseil national en 2019, Conseil fédéral, 30 août 2017
- ↑ «Sessionsdaten». www.parlament.ch. Besøkt 5. mai 2019.