Nasjonalt identifikasjonsnummer
Et nasjonalt identifikasjonsnummer[1] eller nasjonalt identitetsnummer[2][3] er en identifikator utstedt av en stat for å identifisere et individ. Det tildeles ofte personer som er født i et land, eller som har eller har hatt midlertidig eller permanent opphold i et land.
I Norge er det 11-sifrede fødselsnummeret det mest vanlige nasjonale identifikasjonsnummeret, men det finnes også en alternativ type norsk identitetsnummer kalt d-nummer for personer som ikke har fått permanent oppholdsrett eller oppholdstillatelse.[4]
I Norge er et personnummer de fem siste sifrene i et fødselsnummer.[5][6] I Sverige bruker man personnummer som begrep for hele identifikasjonsnumret, noe som skaper forvirring i Norge.[trenger referanse]
De fleste land[bør utdypes] har innført et entydig system for identifikasjonsnumre som brukes av det offentlige, men også av private virksomheter, for eksempel banker og forsikringsselskaper.
Et PIN (personlig identifikasjonsnummer), som benyttes sammen med bankkort i for eksempel minibank, er ikke et identifikasjonsnummer men en personlig kode.
Danmark[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: CPR-nummer
I Danmark kalles identifikasjonsnummeret for CPR-nummer. Det er et entydig identifikasjonsnummer som alle som står i Det Centrale Personregister (CPR) er utstyrt med. Det ble innført i Danmark 2. april 1968 og på Grønland 1. mai 1972.
Norge[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Fødselsnummer
I Norge er personnummeret bygd opp av individnummer på tre siffer, i tre ulike serier, samt to kontrollsiffer. Kontrollsifrene regnes ut på grunnlag av fødselsdato og individnummer og hele tallrekken på 11 siffer med fødselsdato, individnummer, og kontrollsifre kalles til sammen fødselsnummer.
Ofte blir begrepet personnummer brukt feilaktig om fødselsnummer, men dette er kun de fem siste sifrene i fødselsnummeret.
Alle personer som er bosatt i Norge (opphold over 6 måneder) eller innført i Folkeregisteret har et fødselsnummer. For personer som er midlertidig bosatt tildeles et d-nummer som også har 11 siffer. I første siffer legges 4 til slik at en som er født 1. januar 1970 blir registrert som 410170 som fødselsdato i første del av sitt d-nummer.
Sverige[rediger | rediger kilde]
I Sverige er personnummer et nummer som Skatteverket deler ut til personer folkeregistrert i Sverige for å identifisere dem hos blant annet myndigheter. Systemet, som var det første i verden som omfattet et lands hele befolkning, ble innført 1. januar 1947. Tildelingen av personnummer er regulert i folkbokföringslagens § 18.[7]
Loven krever at banker bruker personnummer, blant annet for at de er pålagt å rapportere til skattemyndighetene. Det finnes likevel ikke noe hinder for at personer uten svensk personnummer åpner bankkonto i Sverige. Man må vise et identitetsbevis eller pass som banken tar en kopi av og sparer.[8]
Land uten nasjonalt identifikasjonsnummer[rediger | rediger kilde]
Noen land har ikke generelle nasjonale identifikasjonsnummer. Virksomheter som skatteetaten og helsevernet kan ha interne nummer, men det er ikke noen nasjonale identifikasjonsnummer som som står på id-kort og brukes av mange offentlige virksomheter.
Eksempel på slike land er Storbritannia, Tyskland og Australia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) - - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 23. april 2024.
- ^ «Slik fungerer identitetsnummer i Norge». Skatteetaten (norsk). Besøkt 23. april 2024.
- ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (6. april 2018). «Prop. 71 LS (2017–2018)». Regjeringen.no. Besøkt 23. april 2024.
- ^ «Norsk identitetsnummer (ID-nummer)». UDI. Besøkt 23. april 2024.
- ^ «personnummer». Store norske leksikon. Besøkt 3. januar 2023.
- ^ «personnummer». Det Norske Akademis Ordbok. Besøkt 3. januar 2023.
- ^ Folkbokföringslagen (1991:481), §18
- ^ «Svenska regler om bankkonton för personer utan svenskt personnummer». Ungdomsstyrelsen. 2010. Besøkt 10. september 2012.[død lenke]