Nasjonalparker på New Zealand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Det er 14 nasjonalparker på New Zealand. Disse er (fra nord til sør):

Tongariro nasjonalpark

(796 km², etablert 1887) Dette var New Zealands første nasjonalpark. Den har tre aktive vulkaner, Ruapehu, Ngauruhoe og Tongariro.

Te Urewera nasjonalpark

(2127 km², etablert 1954) sammen med tilstøtende Whirinaki Forest Park, er dette det største gjenværende område med tradisjonell newzealandsk skog på Nordøya. Innsjøen Lake Waikaremoana som er en del av parken er kjent for sin betagende strandlinje.

Egmont nasjonalpark

(335 km², etablert 1900) består av alt land i en 9-kilometer radius fra toppen av fjellet Taranaki/Mount Egmont. Den symmetriske toppen på den sovende vulkanen er et landemerke i regionen.

Whanganui nasjonalpark

(742 km², etablert 1986) grenser langs elven Whanganui River. Den inneholder statlig land, tidligere statlig skog og flere tidligere småreservater. Elven er ikke en del av parken.

Kahurangi nasjonalpark

(4,520 km², etablert 1996) ligger på nordvest siden av Sørøya. Den omslutter spektakulær natur og en tursti kalt Heapy Track. Området er vanskelig tilgjengelig og har i stor grad bevart en unik flora og fauna. Det er New Zealands nest største nasjonalpark.

Abel Tasman nasjonalpark

(225 km², etablert 1942) er kjent for sine gylne strender. Parken strekker seg langs kysten av Tasman Bay. Det er landets minste nasjonalpark.

Nelson Lakes nasjonalpark

(1,018 km², etablert 1956) Består av mye ulendt fjellområde. Den strekker seg sørover fra de skogkledde breddene av innsjøene Lakes Rotoiti og Rotoroa til Lewis Pass National Reserve.

Paparoa nasjonalpark

(306 km², etablert 1987) ligger på vestkysten West Coast av Sørøya mellom byene Westport og Greymouth. Den vekker oppsikt på grunn av steinformasjonen Pancake Rocks som ligger ved Punakaiki.

Arthurs Pass nasjonalpark

(1,144 km², etablert 1929) inneholder mye ulendt fjellterreng. Den omslutter endel av fjellkjeden kjent som de Sørlige Alper.

Westland nasjonalpark

(1,175 km², etablert 1960) strekker seg fra de høyeste toppene av de Sørlige Alper til en vill og lite tilgjengelig kystlinje. I parken finner man isbreer, innsjøer og tett regnskog. Det finnes også ruiner av gamle gullgraverbyer langs kysten.

Aoraki/Mount Cook nasjonalpark

(707 km², etablert 1953) er en fjellpark. Den inneholder New Zealands høyeste fjell, Mt Cook (3,754 m). Her finner man også landets lengste isbre Tasman Glacier (29 km). Mange søker hit for fjellklatring, skiturer og flyturer. Parken har en fantastisk natur og har sammen med Westland National Park blitt en del av UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

Mount Aspiring nasjonalpark

(3,555 km², etablert 1964) er et kompleks og imponerende isbre og fjellområde. Midtpunktet i parken er fjellet Mount Aspiring (3,036 m), som er New Zealands høyeste fjell utenfor Mount Cook National Park.

Fiordland National Park

(12,519 km², etablert 1952) er både New Zealands og en av verdens største nasjonalparker. De flotte utsiktene, med dens dype fjorder, innsjøer og fosser har gjort denne parken internasjonalt berømt som et og den er erklært en del av Verdensarven.

Rakiura nasjonalpark

Stewart Island, 1,500 km², etablert i 2002.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]