Hopp til innhold

Narva-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Narva-traktaten ble underskreven den 30. august 1704 under den store nordiske krigen. Fraksjonen av Det polske-litauiske samveldet som var lojale til August den sterke gikk inn i den anti-svenske alliansen mellom Kurfyrsteeksempelet Sachsen og Det russiske tsardømmett.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av den store nordiske krigen var August den sterke konge av Polen, storfyrste av Litauen og kurfyrste av Sachsen. I 1699 allierte han seg med den russiske tsaren Peter den store med Preobrazjenskoje-traktaten og med Fredrik IV av Danmark-Norge med Dresden-traktaten. Disse alliansene var grunnlaget for et samlet angrep på Det svenske imperiet som fulgte i 1700. Likevel ble Danmark tvunget til å trekke seg ut av krigen alt i 1700 og Russland gikk på et stort nederlag. De neste årene fulgte Karl XII av Sverige etter August gjennom Polen-Litauen, og påførte han flere nederlag, mens Russland klarte å komme seg på fote og rykket inn i Baltikum. Litauen-magnatene forlot August i april 1702 og allierte seg med Sverige.

I juli 1704 gjorde de svenske fremrykkingene og den indre striden i Polen-Litauen til at August den sterke ble avsatt av tronen og Stanisław Leszczyński ventet på en ny konge, en kandidat som ble foreslått av Karl XII av Sverige. Likevel hadde August den sterke fremdeles støtte i Det polsk-litauiske samveldet, særlig hos Sandomierz-føderasjonen og om lag 75 % av den polske arméen. I navnet til samveldet erklærte August og støttespillerne hans krig mot Sverige, og gikk inn i den anti-svenske koalisjonen ved Narva.

Vilkår[rediger | rediger kilde]

August den sterke
Peter den store

Avtalen ble forhandlet for Polen av Thomas Dzialynski (Dzialin), en kommandant fra den saksiske-polske styrken som deltok i det forutgående russiske beleiringen og stormingen av Narva. Avtalen ble signert av Peter den store for Russland, Augustus den sterke og polsk-litauiske magnater.

Alliansen var både defensiv og offensiv. Avtalen sa at Polen og Russland kunne fortdette krigen og ikke signere avtaler uten at begge parter samtykket. Peter den store skulle gi August den sterke 200 000 rubler i årlige subsidier, holde 12 000 soldater, gi tilbake områdene Semen Paliy hadde erobret i Ukraina og russiske erobringen i Livland.

Følger[rediger | rediger kilde]

Peter den store hadde forsikret seg om at krigen kunne fortsette i Polen-Litauen og slik binde opp svenske styrker. Blant annet ble forsterkingene til Karl XII for det russiske felttoget hans avskåret i slaget ved Koniecpol. For å betale de avtalte subsidiene, ble det opprettet en pengeskatt fra bondestanden.

For August var avtalen fordelaktig, siden stillingen hans var blitt svekket gjennom de fleste nederlagene mot de svenske styrkene. Peter den store, som ønsket avtalen, ga Ivan Mazepa oppdrag i å drive ut Paliy (Paley) fra de kosakkiske områdene i samveldet, noe han til slutt gjorde. Dette hadde vært et ufravikelig krav fra Dzialinskij under forhandlingene. Men den russiske «hjelpesomme okkupasjonen» av Livland førte ikke til den forventede overleveringen, men i stedet ble området innlemmet i Det russiske imperiet.

Fraksjonen av Det polske-litauiske samveldet som var lojale til Stanisław Leszczyński, organisert i Warszawa-føderasjonen, skrev i stedet under på en allianse med Det svenske imperiet med Warszawa-traktaten i november 1705.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata