Nødprevensjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nødprevensjon, etterprevensjon eller angrepille som det ofte kalles,[1][2] er prevensjon som brukes etter at et samleie er gjennomført. Dette skiller det fra andre prevensjonsmidler som tas i bruk før samleiet. Den må ikke forveksles med en abortpille som brukes etter at egget har festet seg på livmorslimhinnen.

Det finnes ulike former for nødprevensjon; spiralmetoden, Yuzpe-metoden (p-pillemetoden) og gestagenpille. Det må nevnes at ikke alle er enig i å kalle disse metodene for prevensjon,[trenger referanse] da ikke alle metodene hindrer at sædcellen smelter sammen med eggcellen (befruktning/fertilisering), men kan også virke ved å hindre at det befruktede egget i å feste seg til livmorslimhinnen.[trenger referanse] Dette gjelder først og fremst bruk av spiral som nødprevensjon. De to andre metodene virker først og fremst ved å forhindre eggløsningen.[trenger referanse]

Spiral[rediger | rediger kilde]

Her brukes kobberspiral (ikke hormonspiral). Spiral kan benyttes inntil fem dager etter antatt tidspunkt for eggløsning. Fordelen med spiral i forhold til de andre metodene er at den kan benyttes etter 72 timer.[trenger referanse] Spiralen kan beholdes til videre prevensjonsbruk eller fjernes etter neste menstruasjon.[trenger referanse]

Yuzpe-metoden[rediger | rediger kilde]

Denne metoden ble utviklet av den kanadiske professoren A. Albert Yuzpe som i 1974 publiserte den første studien som viste at det var en trygg og effektiv metode.[3] Selv om metoden har vært tilgjengelig i årevis var den ikke gjort allment kjent før mange år senere. Metoden går ut på å ta en dose av østrogen og progesteron/gestagen innen 72 timer etter samleie. Man kan bruke vanlige p-piller i spesielle doser avhengig av hvilket preparat man har.[trenger referanse]

Gestagenpille[rediger | rediger kilde]

Dette er det de fleste mener er «angrepillen».[2] Det er en pille som i motsetning til Yuzpe-metoden bare består av gestagen (levonorgestrel). Medikamentet virker hovedsakelig ved å hindre eggløsning. Grunnen til at medikamentet er kontroversielt er at det i noen tilfeller kan være at den virker ved å hindre at et befruktet egg fester seg i livmoren, men det er ennå ikke funnet bevis for dette. Tvert imot viser enkelte studier at effekten av pillen uteblir om den inntas etter eggløsningen.[4] Andre studier har vist at effekten i å hindre eggløsning er omtrent like stor som den generelle effekten i å hindre graviditet[5], noe som tyder på at det kan være den eneste måten medikamentet virker på.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Angrepille (nødprevensjon)». Lommelegen.no. Besøkt 8. september 2017. 
  2. ^ a b «angrepille – Store medisinske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 8. september 2017. 
  3. ^ Yuzpe AA, Thurlow HJ, Ramzy I, Leyshon JI. Post coital contraception—A pilot study. J Reprod Med. 1974 Aug;13(2):53-8. PMID 4844513
  4. ^ «Emergency Contraception's Mode of Action Clarified». Population Briefs. Population Council. 11 (2). mai 2005. Arkivert fra Article originalen Sjekk |url=-verdien (hjelp) 2006-09-07. Besøkt 27. august 2006. 
  5. ^ Durand M, del Carmen Cravioto M, Raymond EG, Duran-Sanchez O, De la Luz Cruz-Hinojosa M, Castell-Rodriguez A, Schiavon R, Larrea F (2001). «On the mechanisms of action of short-term levonorgestrel administration in emergency contraception». Contraception. 64 (4): 227-34. PMID 11747872.