Nødprevensjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nødprevensjon, etterprevensjon eller angrepille som det ofte kalles,[1][2] er prevensjon som brukes etter at et samleie er gjennomført. Dette skiller det fra andre prevensjonsmidler som tas i bruk før samleiet. Den må ikke forveksles med en abortpille som brukes etter at egget har festet seg på livmorslimhinnen.

Det finnes ulike former for nødprevensjon; spiralmetoden, Yuzpe-metoden (p-pillemetoden) og gestagenpille. Det må nevnes at ikke alle er enig i å kalle disse metodene for prevensjon,[trenger referanse] da ikke alle metodene hindrer at sædcellen smelter sammen med eggcellen (befruktning/fertilisering), men kan også virke ved å hindre at det befruktede egget i å feste seg til livmorslimhinnen.[trenger referanse] Dette gjelder først og fremst bruk av spiral som nødprevensjon. De to andre metodene virker først og fremst ved å forhindre eggløsningen.[trenger referanse]

Spiral[rediger | rediger kilde]

Her brukes kobberspiral (ikke hormonspiral). Spiral kan benyttes inntil fem dager etter antatt tidspunkt for eggløsning. Fordelen med spiral i forhold til de andre metodene er at den kan benyttes etter 72 timer.[trenger referanse] Spiralen kan beholdes til videre prevensjonsbruk eller fjernes etter neste menstruasjon.[trenger referanse]

Yuzpe-metoden[rediger | rediger kilde]

Denne metoden ble utviklet av den kanadiske professoren A. Albert Yuzpe som i 1974 publiserte den første studien som viste at det var en trygg og effektiv metode.[3] Selv om metoden har vært tilgjengelig i årevis var den ikke gjort allment kjent før mange år senere. Metoden går ut på å ta en dose av østrogen og progesteron/gestagen innen 72 timer etter samleie. Man kan bruke vanlige p-piller i spesielle doser avhengig av hvilket preparat man har.[trenger referanse]

Gestagenpille[rediger | rediger kilde]

Dette er det de fleste mener er «angrepillen».[2] Det er en pille som i motsetning til Yuzpe-metoden bare består av gestagen (levonorgestrel). Medikamentet virker hovedsakelig ved å hindre eggløsning. Grunnen til at medikamentet er kontroversielt er at det i noen tilfeller kan være at den virker ved å hindre at et befruktet egg fester seg i livmoren, men det er ennå ikke funnet bevis for dette. Tvert imot viser enkelte studier at effekten av pillen uteblir om den inntas etter eggløsningen.[4] Andre studier har vist at effekten i å hindre eggløsning er omtrent like stor som den generelle effekten i å hindre graviditet[5], noe som tyder på at det kan være den eneste måten medikamentet virker på.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Angrepille (nødprevensjon)». Lommelegen.no. Besøkt 8. september 2017. 
  2. ^ a b «angrepille – Store medisinske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 8. september 2017. 
  3. ^ Yuzpe AA, Thurlow HJ, Ramzy I, Leyshon JI. Post coital contraception—A pilot study. J Reprod Med. 1974 Aug;13(2):53-8. PMID 4844513
  4. ^ «Emergency Contraception's Mode of Action Clarified». Population Briefs. Population Council. 11 (2). mai 2005. Arkivert fra originalen 7. september 2006. Besøkt 27. august 2006.  Arkivert 7. september 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ Durand M, del Carmen Cravioto M, Raymond EG, Duran-Sanchez O, De la Luz Cruz-Hinojosa M, Castell-Rodriguez A, Schiavon R, Larrea F (2001). «On the mechanisms of action of short-term levonorgestrel administration in emergency contraception». Contraception. 64 (4): 227-34. PMID 11747872.