Muhammad Dipatuan Kudarat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Muhammad Dipatuan Kudarat
Sultan Kudarat Monument Cotabato.jpg
Født1581
Maguindanao
Død1671[1]
Far Kapitan Laut Buisan
Barn Sultan Dundang Tidulay
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Spansk Ostindia

Sultan Muhammad Dipatuan Kudarat (også Qudarat, født 1581, død 1671) var den syvende sultan av Maguindanao.

Under hans herskertid klarte han med hell å holde de spanske erobrerne unna sitt land på øya Mindanao. Han var en direkte etterkommer av Shariff Mohammed Kabungsuwan, en muslimsk misjonær som på 1400-tallet grunnla sultanatet Maguindanao.[2]

Han er en av Filippinenes nasjonalhelter, og provinsen Sultan Kudarat er oppkalt etter ham.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Etter at han i 1619 hadde etterfulgt sin far som sultan, erobret områder fra forskjellige datuer i regionen, og ble med dette hersker over området Pulangui. Han klarte å forene under sitt styre de muslimske klaner i det som senere ble provinsene Cotabato, Lanao og Basilan. Senere kontrollerte han også territoriene rundt Cagayan de Oro og regionen Caraga og gjorde innbyggerne av Misamis og Bukidnon til sine undersåtter. Han klarte ved forhandlinger med hollenderne og spanierne å få dem til å anerkjenne hans suverenitetskrav over de områder han hersket over.

I 1632 giftet sultan Kudarat seg med datteren til sultanen av Sulu, sultan Wasit. Dette ekteskapet sementerte en sterk allianse mellom de to sultanatene.

Spanjolene forsøkte seg imidlertid senere likevel med å erobre områder som sultan Kudarat hersket over; de tapte imidlertid alle slagene de utkjempet mot sultanatet mellom 1634 og 1637. Kudarat ble i 1637 såret av en kule i et av sammenstøtene, men klarte likevel å flykte for Sebastian Hurtado de Corcueras styrker, komme seg unna slagfeltet, og ble leget for sine sår. De spanske soldatene ble så systematisk drevet ut av sultanatet. Guvernør og general Alonso Fajardo undertegnet til slutt den 25. juni 1645 en traktat med Kudarat, som gav spanske misjonærer tillatelse til å betjene de kristne på Mindanao, til å bygge en kirke, og til å drive handel med sultanatet.

I 1658 blusset krigen opp igjen. Det var etter at øyene Mindoro, Bohol og Leyte var blitt angrepet av muslimske styrker og utsatt for plyndringer. Spanjolene maktet aldri under Kudarats regjeringstid å få kontroll over noen del av sultanatet over lengre tid.

Før sin død instruerte han sin etterfølger om å innlede forhandlinger om en fredsavtale med spanjolene.

Han døde nitti år gammel i 1671.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sultan Dipatuan Kudarat historical marker
  2. ^ http://litera1no4.tripod.com/manobo_frame.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]