Mosul-spørsmålet

Mosul-spørsmålet var en forhandlingskonflikt fra april 1920 til juni 1926, under fredsforhandlingene etter første verdenskrig. Konflikten dreide seg om framtiden til området Mosul, som enten skulle bli en del av det fremtidige Irak eller Det osmanske riket / Republikken Tyrkia. Partene i Mosul-spørsmålet var Storbritannia (på vegne av det britiske Mesopotamiamandatet, opprettet i 1920 og som i 1932 ble selvstendige Irak) og representanter fra Det osmanske rike og den tyrkiske nasjonalistbevegelsen under ledelse av Mustafa Kemal (Atatürk).

Frem til slutten av første verdenskrig hadde Mosul vært en provins (vilayet) i Det osmanske rike.^[1] På grunn av sitt tap i første verdenskrig brøt det ut politiske uroligheter i riket som førte til rikets oppløsning og deretter opprettelsen av en tyrkisk republikk i 1923. Det politiske skiftet i Tyrkia foregikk samtidig med britenes forsøk på å opprette stabilt politisk styre i Mesopotamiamandatet. Fordi begge partene gjorde krav på Mosul, og fordi partene selv var i politisk endring, var forhandlingene om Mosul kompliserte.

Forhandlingene

Folkeforbundet ga Storbritannia mandat over de tre tidligere osmanske provinsene Basra, Bagdad og Mosul på San Remo-konferansen i april 1920. Grensene som ble trukket opp da ble anerkjent av representanter fra Det osmanske rike, og Mosul kom under britisk styre. Fire måneder senere, under fredskonferansen mellom ententemaktene og Det osmanske rike, Freden i Sèvres, skulle avtalene signeres og grensene bli ratifisert.^[2] Men nasjonalistbevegelsen ledet av Mustafa Kemal motsatte seg dette og hindret avtaleinngåelsen, og Mosul-spørsmålet forble ubesvart.^[3] Etter dette var det Storbritannia (på vegne av Mesopotamiamandatet) og den tyrkiske republikken som forhandlet om Mosul.

Forhandlingen flyttes til Folkeforbundet

Både Storbritannia og Tyrkia gjorde krav på Mosul. For å løse konflikten på fredelig vis tok partene Mosul-spørsmålet til Folkeforbundet i juni 1924.^[4] Folkeforbundet nedsatte en kommisjon som skulle undersøkte Mosuls nettverk i regionen og deretter avgjøre om Mosul skulle bli en del av Tyrkia eller det fremtidige Irak. Kommisjonen hadde som ideal at den skulle ta hensyn til Mosul-innbyggernes vilje, sikkerhetspolitikk i regionen og historisk tilknytning.^[5] Kommisjonens rapport fra 1925 viste at Mosul var sterkt tilknyttet både Mesopotamiamandatet, Tyrkia og til de kurdiske områdene i øst.^[6]

Mosul-spørsmålet blir avgjort

I 1926 ble Mosul-spørsmålet avgjort. Folkeforbundet vedtok at Mosul skulle bli en del av det britiske Mesopotamiamandatet.^[7] Begrunnelsen var av økonomisk art. Basra og Bagdad var avhengig av handelsnettverket med Mosul, blant annet for å importere korn i dårlige tider. Folkeforbundet vurderte det derfor slik at Mosul ville komme til å styrke det britiske Mesopotamiamandatets sjanse til å bli en levedyktig økonomisk og politisk enhet, som var et sentralt mål for Folkeforbundet gjennom fredsforhandlingene.

I 1932 ble den britiske mandatperioden avsluttet, og Mesopotamiamandatet ble anerkjent av Folkeforbundet som det selvstendige kongedømmet Irak. I dag er byen Mosul Iraks nest største by etter Bagdad.

Referanser

^ Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 50-53.
^ Elliot, M., ‘Independent Iraq’ The Monarchy and British Influence, 1941-1958. (London: I.B. Tauris, 1996), 5
^ Elliot, M., ‘Independent Iraq’ The Monarchy and British Influence, 1941-1958. (London: I.B. Tauris, 1996), 5
^ Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 53
^ Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 55
^ Shields, S. D., Mosul before Iraq: Like Bees Making Five-Sided Cells, (Albany: State University of New York Press, 2000). https://books.google.no/books?id=PkqBFQ3s9f4C&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false
^ Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 57

Litteratur

Cosar, N., & Sevtap Demirci. (1975). The Mosul question and the Turkish republic : Before and after the frontier treaty, 1926. Turkish Yearbook of International Relations, 35 : 2004, p. 43-59.
Dawisha, A. (2009). Iraq : A political history from independence to occupation. Princeton, N.J: Princeton University Press.
Dodge, T. (2003). Inventing Iraq : The failure of nation building and a history denied. New York: Columbia University Press.
Tripp, C. (2007). A history of Iraq (3rd ed.). Cambridge: Cambridge University Press.

[1] Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 50-53.

[2] Elliot, M., ‘Independent Iraq’ The Monarchy and British Influence, 1941-1958. (London: I.B. Tauris, 1996), 5

[3] Elliot, M., ‘Independent Iraq’ The Monarchy and British Influence, 1941-1958. (London: I.B. Tauris, 1996), 5

[4] Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 53

[5] Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 55

[6] Shields, S. D., Mosul before Iraq: Like Bees Making Five-Sided Cells, (Albany: State University of New York Press, 2000). https://books.google.no/books?id=PkqBFQ3s9f4C&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false

[7] Tejirian, E. H., Simon, R. S., The creation of Iraq, 1914–1921. (New York: Columbia University Press, 2004), 57

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]