Hopp til innhold

Morsmålsopplæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Morsmålsopplæring er et krav for elever som etter kartlegging viser at de har for svake norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Elevene har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring, og om nødvendig morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Denne retten gjelder til man har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring.[1]

Når en elev har tilstrekkelig ferdigheter i grunnleggende norsk, skal eleven ifølge Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsmateriell for eksempel kunne:[2]

  • Bruke et relevant språk med omsyn til ordforråd og strukturer i ulike situasjoner
  • Delta i samtaler og medvirke til å holde samtalen i gang, blant annet ved å bruke ulike kommunikasjonsstrategier
  • Kan oppsummere og beskrive innholdet i filmer, teaterstykket, radio- og tv-program

For å kunne være morsmålslærer og lærer i fast stilling, kreves det godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. For spesielt morsmålslærere kreves det også at du har en lærerutdanning fra elevens hjemland og at du har dokumentert gode norskkunnskaper.[3]

Samisk og kvensk i skolen

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Galdu [4] har samiske elever rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever har rett til opplæring i samisk språk. Kvensk er også mulig å ha som et andrespråk, men kun i de tre nordligste fylkene. 26. april 2005 erklærte regjeringa at de så på kvensk som et eget språk. Ifølge Boppa.no [5] omtaler læreplanen i finsk både finsk og kvensk språk og kultur.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata