Moores lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Figuren viser hvordan antall transistorer i mikroprosessorer er doblet hvert annet år. Flere kjente mikroprosessorer er tegnet inn på kurven.

Moores lov ble fremsatt i 1965 av Gordon Moore som var en av Intels grunnleggere. Den sa at antall transistorer på et areal dobles hver 12. måned, noe han i 1975 justerte til hver 24 måned. [1] (Intels David House hevdet hver 18. måned, men Moore sa aldri det.)[2] Mindre transistorer vil normalt medføre reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor. Moores lov ble fremsatt på grunnlag av observasjoner, og har vært gyldig i mer enn 50 år.

Prediskjonen ble fremsatt 19. april 1965 i en artikkel i bladet «Electronics Magazine», og ble av Professor Carver Mead kalt Moores lov. [2] Opprinnelig gjaldt loven antall enheter, altså både transistorer og motstander, som var per areal. På den tiden artikkelen kom ut så inneholdt en typisk brikke 60 enheter. Til sammenligning kan det nevnes at Intel sin 32nm Intel Itanium-prosessor fra 2011 kom med 3,1 milliarder silisium-transistorer, [3] og Oracles Sparc M7 fra 2015 hadde over 10 milliarder transistorer. [4]

Med jevne mellomrom spås det at Moores lov har nådd det punktet hvor fysiske lover begrenser gyldigheten, men halvleder-fabrikantene finner stadig opp nye metoder. Med transistorstørrelse på 7nm i 2018 og 5nm fra 2020 er det ikke lenger realistisk å redusere transistorstørrelsen særlig mye, men stadig økende kompleksitet har holdt liv i Moores lov til 2015, men etter det har farten avtatt. [5][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]