Monstrans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Typisk monstrans fra år 1286 på bymuseet i Hasselt i Belgia.

En monstrans er en liturgisk beholder, fortrinnsvis i edelt metall, som i den romersk-katolske kirke benyttes til å fremvise den innviede hostie ( dvs. en større utgave av de oblater som benyttes i nattverdsfeiringen) for menigheten, så de kan tilbe den. Teologisk er dette å tilbe Kristus tilstede under brødets skikkelse. Monstransen ble anvendt første gang ved Kristi legemsfest i år 1264.

Monstransen har fot og skaft som en alterkalk, og på skaftet hviler en plate, som igjen bærer selve monstranshuset. Huset har vegger av glass eller bergkrystall, så man kan se inn i det. I husets midte sitter en lunette, en halvmåneformet klemme til hostien. Øverst avsluttes monstranshuset av og til av et tak som kan være utformet som et helt tempel (vanligvis kalt tårnmonstranser). Det er ikke alltid noen egentlig huskonstruksjon rundt hostiefeltet; det kan også være solstråleformede spiler ut fra sentrum (solmonstranser), eller andre utforminger, som for eksempeloppløftede (metall)hender rundt.

I Norge forsvant monstransene fra kirkene ved reformasjonen; ved den katolske kirkes tilbakekomst er de imidlertid i bruk i katolsk sammenheng.

Den nyere tids monstranser kan ha nokså varierende utforminger selv om det er solmonstransene som dominerer; felles er imidlertid at man kan beskue den innviede hostie gjennom et rundt fremvisninsvindu, og at den har grep og en størrelse som gjør at den kan løftes av presten til veldignelse eller bæres av ham i prosesjon.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Monstrances – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons