Monroedoktrinen
Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner. Den ble formulert av USAs femte president James Monroe (1758–1831) den 2. desember 1823 i hans syvende tale om unionens tilstand for Kongressen. Denne talen gjorde Monroedoktrinen til offisiell amerikansk utenrikspolitikk. Den er derfor et skjellsettende øyeblikk i USAs historie.
Der proklamerte han at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners (både i Nord- og Sør-Amerika) affærer. USA skulle søke å holde seg nøytral i kriger mellom europeiske stater og deres kolonier. Men i tilfelle kriger av slik type senere skulle utvikle seg på de amerikanske kontinent(ene), ville USA anse slike handlinger som fiendtlige.
Doktrinen ble innført for å beskytte flere land i Sør- og Mellom-Amerika som på denne tiden nettopp var blitt eller var i ferd med å skaffe seg sin selvstendighet, og dermed var i en sårbar fase.
Doktrinen fikk ny aktualitet under president Donald Trumps andre periode som president.[1][2][3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Bloomfield, Steve. «Cuba, Colombia, Canada, Greenland...? Where will the ‘pre...». The Observer (på engelsk). Besøkt 4. januar 2026.
- ↑ «The ‘Donroe Doctrine’: Trump’s Bid to Control the Western Hemisphere» (på engelsk). 17. november 2025. Besøkt 4. januar 2026.
- ↑ «Trump has started with Venezuela - but he may not stop there». Sky News (på engelsk). Besøkt 4. januar 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Monroedoktrinen, fra USAs Library of Congress