Moj laskovyj i nezjnyj zver

Moj laskovyj i nezjnyj zver
orig. Мой ласковый и нежный зверь
	Generell informasjon
Genre	Romantisk film, melodrama
Utgivelsesår	1978
Nasjonalitet	Sovjetunionen, Vest-Tyskland
Lengde	109 min.
Språk	Russisk
	Bak kamera
Regi	Emil Loteanu
Manus	Emil Loteanu
Basert på	Drama na okhote (Anton Tsjekhov)
Musikk	Eugen Doga
	Foran kamera
Medvirkende	Galina Beljajeva, Oleg Jankovskij, Kirill Lavrov, Svetlana Toma, Grigore Grigoriu
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	Mosfilm
Premiere(r)	1978
	Eksterne lenker
	IMDb;

Moj laskovyj i nezjnyj zver (originaltittel: Мой ласковый и нежный зверь) er en sovjetisk film fra 1978, regissert av Emil Loteanu.^[3]^[4]

Handling[rediger | rediger kilde]

Historien er lagt til slutten av 1800-tallet, og foregår ved en aristokratisk eiendom i skogene i det sentrale Russland. Datteren til en skogbruker, Olga Skvortsova (spilt av Galina Belyayeva) er en vakker nitten år gammel kvinne. Tre middelaldrende menn som bor på herregården eller i området rundt, forelsker seg i henne: en 50 år gammel dyster enkemann Urbenin. En enda eldre, men ungdommelig og letthjertet, grev Karneev. Samt den staselige og kjekke, førti år gamle forskeren Kamyshev.

Olga, som ønsker å unnslippe fattigdom, velger å gifte seg med den velstående adelsmannen Urbenin -selv om hun egentlig ikke elsker ham. Men i løpet av selve bryllupsdagen flykter hun fra feiringen, og erklærer sin kjærlighet til Kamyshev - selv om hun nekter å reise sin vei sammen med ham. Kamyshev håper i all hemmelighet at han fremdeles kan overtale Olga til å være sammen med ham. Men Olga blir etter hvert elskerinne til den joviale Grev Karneev, samtidig som hennes ektemann Urbenin sakte ruinerer seg selv med alt for mye alkohol og degenererer i byen.

I løpet av en jakt og piknik bryter det løs en intens krangel mellom Olga, og den voldsomt misunnelige Kamyshev. Under noen mystiske omstendigheter blir Olga såret av et skudd. Den unge kvinnen dør noen få dager senere, på grunn av alvorlig blod-tap uten å informere etterforskerne om hvem som egentlig angrep henne. Men ekteannen hennes, Urbenin, blir politiets hovedmistenkt. Han blir snart sendt i eksil til Sibir, hvor han dør cirka fire år senere.