Mobilitet og orientering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utviklingen av fagområdet mobilitet og orientering skyldes synshemmedes problemer med å ta seg fram uten bistand fra andre. Målet er at den synshemmede skal kunne ta seg fram og orientere seg mest mulig selvstendig og så trygt og sikkert som mulig. Personer som er født blinde vil ha vanskelig for å forstå hvordan verden rundt dem er bygget opp (hvordan fungerer et rom, hva betyr foran osv.). Det må trenes/læres systematisk slik at man kan bli i stand til å orientere seg.

Personer med ervervet synstap har behov for å lære å orientere seg ved hjelp av de lydmessige og taktile kjennetegn på en helt annen måte enn da de var seende. Alle blinde og sterkt svaksynte har behov for å lære ledsagerteknikker, beskyttelsesteknikker uten stokk og bruk av hvit stokk. Svaksynte kan ha behov for å lære å bruke kikkert for å lese gatenavn og lignende. I tillegg finnes en rekke mobilitetshjelpemidler, for eksempel førerhund og spesielle radarbriller.

Se også[rediger | rediger kilde]