Mississippikompaniet
Mississippikompaniet (På fransk Compagnie du Mississippi, på engelsk The Mississippi Company) er betegnelsen på et fransk handelsselskap for utvikling av de franske koloniene i Nord-Amerika, som ble kjent for sin tilknytning til en finansboble. Det opprinnelige kompaniet, etablert i 1684, ble i 1717 overtatt av Banque Générale Privée og ble basis for en spekulasjonsbølge som kulminerte høsten 1720, hvor investorene fikk store tap.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Frankrike etablerte i løpet av 1600-tallet kolonier i den sørlige delen av hva som i dag er USA. En vanlig fremgangsmåte for å bygge ut europeiske koloniers økonomi var å etablere handelsselskaper, som engelskmennene gjorde med Østindia kompaniet. I 1684 etablerte Frankrike derfor Mississippikompaniet for å utvikle økonomien til de franske bosetningene langs og ved munningen av elven Mississippi.
Banque Royale
[rediger | rediger kilde]I mai 1716 etablerte den skotske økonomen John Law banken Banque Générale Privée med støtte fra den franske regenten, banken var en pioner i utstedelsen av papirpenger og ble i realiteten raskt Frankrikes nasjonalbank. Banken var formelt privat, men tre fjerdedeler av kapitalen besto av statlige verdipapirer. I august 1717 kjøpte banken, under Laws ledelse opp Mississippikompaniet for å hjelpe Fransk Louisiana hvis økonomi ikke var god. Selskapet ble gitt monopol på handelen med de franske koloniene, til gjengjeld overtok banken den franske statens gjeld i selskapet.
I 1718 endret banken navn til Banque Royale (den kongelige banken) hvilket betød at bankens sedler ble garantert av den franske kongen, Ludvig XV. Mississippikompaniet tok etterhvert over flere tilsvarende franske handelsselskapet (Compagnie des Indes Orientales, Compagnie de Chine og andre konkurrenter) og endret den 23. mai 1719 navn til Compagnie Perpetuelle des Indes med monopol på handel på alle hav. Banken begynte samtidig å utstede mer sedler enn hva den hadde dekning for, det førte etterhvert til en bankpanikk når verdien av papirpengene ble halvert.
Finansboblen
[rediger | rediger kilde]
John Law overdrev de franske kolonienes rikdom i en effektiv markedsføringskampanje, det ledet i løpet av 1719 til stor spekulasjon i aksjene i selskapet. Etterspørselen etter selskapets aksjer førte til at Banque Royale trykket flere sedler og når aksjene gav avkastning ble den utbetalt med disse. I 1720 ble Banque Royale og Mississippikompaniet slått sammen og Law fikk en ledende stilling for å tiltrekke ytterligere kapital.
Spekulasjonsbølgen falt sammen da den franske staten ble tvunget til å innrømme at sedlene Banque Royale utstedte ikke hadde dekning i realverdier. Boblen brast mot slutten av 1720 da mengder av investorer forsøkte å veksle sedler mot mynt, John Law ble oppsagt og flyktet til Belgia.