Miljøpsykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vakker natur virker positivt på mennesker - samtidig som mennesker setter spor i naturen.
Miljøpsykologi handler om hvordan vi blir påvirket av omgivelser og landskap

Miljøpsykologi er et felt i psykologien som handler om hvordan mennesker blir påvirket av de fysiske omgivelsene som omgir dem og om hvordan mennesker påvirker miljøet.[1][2]

Generelt kan man si at naturomgivelser har en positiv innvirkning på mennesker og kan ha en restituerende effekt, mens travle, urbane miljøer kan virke stressende [2]. I miljøpsykologi er man opptatt av hvordan mennesker reagerer på ulike miljøer (sykehus, arbeidsplass, hjem, kjøpesenter, hytte osv.), hvilke psykologiske prosesser som settes i gang og hvordan dette påvirker oppfattelsen, følelsene og handlingene til mennesker. Kunnskap om restituerende sider ved miljøet vil bidra til en bedre forståelse av hva slags miljøer som er gode for mennesker. Man er også opptatt av å bruke miljøpsykologi til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, for eksempel hvordan man kan legge til rette for grønne organisasjonsendringer, kalt «greening organizations» i faglitteraturen.[3]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det en masterutdanning i miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet.[4] Det finnes kurs i miljøpsykologi ved flere utdanningsinstitusjoner, blant annet et kurs på mastergradsnivå ved NTNU.[5]

Ved University of Surrey ble det første masterstudium i miljøpsykologi opprettet i 1974.[trenger referanse] Ved Högskolan i Gävle tilbys en mastergrad i miljøpsykologi, den er relativt nystartet og bygger på et sterkt forskningsmiljø. Det finnes masterstudier i andre europeiske land og en rekke universiteter i USA.[trenger referanse]

Teori[rediger | rediger kilde]

Miljøpsykologien tar utgangspunkt i en rekke teorier.

Blant disse er:

Goal Framing Theory

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fyhri, A., Hauge, Å. L., & Nordh, H. (2012): Norsk Miljøpsykologi. Mennesker og omgivelser. Oslo: SINTEF akademisk forlag.
  2. ^ a b Steg, L., Berg, A., DeGroot, J. I. M. (2013): Environmental Psychology. An Introduction. Sussex: Wiley.
  3. ^ Huffman, Ann Hergatt; Klein (2013). Green Organizations. Driving Change with I-O Psychology. New York: Routledge. ISBN 978-1-84872-974-2. 
  4. ^ «Høgskolen i Innlandet - INN». www.inn.no (norsk). Besøkt 10. mars 2017. 
  5. ^ «Psykologiforbundet | Norwegian Society for Psychological Science». www.psyfo.no. Besøkt 10. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]