Mikojan-Gurevitsj MiG-25
| Mikojan-Gurevitsj MiG-25 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Avskjæringsfly | ||
| Produsent | Mikojan-Gurevitsj | ||
| Første flyvning | 6. mars 1964 | ||
| Introdusert | 9. juli 1970 | ||
| Utfaset | 1984 | ||
| Status | Noen få aktive | ||
| Brukt av | Russlands luftforsvar Indias flyvåpen | ||
| Produsert | 1969–1984 | ||
| Antall produsert | 1 190 | ||
| Videreutviklet til | Mikojan-Gurevitsj MiG-31 | ||
Mikojan-Gurevitsj MiG-25[a] er et sovjetisk avskjæringsfly og overvåkningsfly, og er et av de raskeste i verden. Flyet ble utviklet i 1960-årene for å sette en stopper for USAs til da uhindrede overflygninger over Sovjetunionen med deres U-2 og SR-71 spionfly.
Flyet nådde hastigheter på over 3 000 km/t og skapte uro i enkelte deler av den vestlige verden. Det sto på 1960-tallet frem som spydspissen på sovjetisk teknologi. Vestlige eksperter fikk undersøke flyet på nært hold etter at Viktor Belenko hoppet av 6. september 1976 ved å fly sin MiG-25 til Hakodate i Japan.
MiG-25 kom i tjeneste i 1969 og var i produksjon til 1984 da det ble erstattet av Mikojan-Gurevitsj MiG-31.
Spesifikasjoner (MiG-25RB)
[rediger | rediger kilde]| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde (uten pitotrør) | 21,50 m |
| Vingespenn | 13,40 m |
| Høyde | 6,50 m |
| Vekt (maksimalt) | 41 200 kg |
| Motor | 2 × R-15BD-300 (2 × 109,8 kN med etterbrenner) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet (flightnivå 18 000–20 000 m) | 3 400 km/t |
| Maksimalt tillatt Mach-nummer | M=2,83 |
| Landingshastighet | 290 km/t |
| Handlingsradius (uten ekstra tank) | 675 km |
| Rekkevidde (uten ekstra tank) | 1 400 km |
| Rekkevidde (med en ekstra tank) | 2 120 km |
| Marsjhøyde | 23 000 m |
| Klatrefart (med full bevæpning) | 20 000 m/8,2 min |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ russisk: Микоян и Гуревич МиГ-25, NATO-kallenavn Foxbat
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Vanka, Pavel. Poslední třímachový. Letectví a kosmonautika. 2009, kull 85., tall 7, s. 41, ISSN 0024-1156.