Mikkel Pederssøn Escholt
| Mikkel Pederssøn Escholt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. århundre Skåne | ||
| Død | 1669 | ||
| Beskjeftigelse | Prest, geolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Michel (Mikkel) Peder(s)søn Escholt (født mellom 1600 og 1610 i Skåne, død 1669 i Christiania) var en norsk prest og naturinteressert forfatter. Han var hjemmehørende i Christiania samt i Våler i Østfold.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han studerte i Malmö fra 1926 og i København fra 1628. I 1646 ble han sendt til Norge som slottsprest på Akershus slott og sogneprest i Aker menighet i den norske «hovedstaden».
Han utga en del mindre vers og skrifter, samt verket Stephanologica Danica (1648) som bestod av 107 historier på verseform om de danske regentene. Escholt utga i 1657 verket Geologia Norvegica,[1] om jordskjelvenes teoretiske, historiske og teologiske bakgrunn og fundament. Boken omtaler også grotter, hulrom, geovarme og gasser, samt vulkanologiske fenomener,[2] og tok også opp farene forbundet med gruvedrift; for i gruvene trivdes angivelig spøkelser, «iblant hvilke somme gjør berg-gesellene ingen skade...men somme av sådanne spiritibus og spøkelser er farlige, så de dreper gesellene».[3]
Boken bærer størst preg av Escholts teologiske bakgrunn, og inneholder lite av varig vitenskapelig interesse. Jordskjelvene ble av Escholt ansett som varsler fra Gud. Boken ble trykket på engelsk i London i 1663, og ble en del lest i utlandet. Dette var den første norske utgivelsen som brukte begrepet «geologi» noen gang; ellers hadde man brukt ordet «geognosi».[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Geologica Norvegica, 1657
- ^ Ramberg, Ivar (red), Landet blir til – Norges geologi. Oslo 2006, 2007, side 15.
- ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 306)
- ^ Bryhni, Inge: «Mikkel Pederssøn Escholt» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. desember 2023 fra [1]