Mikhail Rodzianko
| Mikhail Rodzianko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. feb. 1859 Popasne | ||
| Død | 24. jan. 1924[1] (64 år) Beodra | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pasjekorpset |
||
| Ektefelle | Anna Golitsyna |
||
| Far | Vladimir Mikhajlovitsj Rodzianko | ||
| Mor | Marija Pavlovna Vitovtova |
||
| Barn | Mikhail Rodzyanko |
||
| Parti | Oktobristene |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet |
||
| Gravlagt | Den nye gravlunden i Beograd |
||
| Utmerkelser | 1. klasse av Sankta Annas orden offiser av Æreslegionen | ||
Mikhail Vladimirovitsj Rodzianko (russisk: Михаи́л Влади́мирович Родзя́нко, født 21. februar 1859 i Popasnoje i guvernementet Jekaterinoslav, død 24. januar 1924 i Beodra i Kongeriket Jugoslavia) var en russisk politiker.
Rodzianko ble utdannet ved Pasjekorpset. Han var fra 1907 medlem av den russiske dumaen, der han tilhørte oktobristene - han var en av grunnleggerne av dette partiet.[trenger referanse] I egenskap av dumaens ordfører 1911-17 nøt han stor autoritet.[trenger referanse] Han var utmerket ved sin måte å lede forhandlingene på og på å markere dumaens rettigheter.[trenger referanse] Ved begynnelsen av februarrevolusjonen kom han å stå i spissen for dumaens provisoriske komité. Etter oktoberrevolusjonen deltok han i den antibolsjevikiske bevegelsen.[trenger referanse]
Han utvandret til Jugoslavia i 1920. Brorsønnen Aleksandr Rodzianko var en av lederne innen den hvite armé under den russiske borgerkrig.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Le règne de Raspoutine (1927)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Родзянко Михаил Владимирович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]