Miguel Delibes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Miguel Delibes
Miguel Delibes (1998) - 2.tif
Født17. oktober 1920[1][2][3][4]
Valladolid[5]
Død12. mars 2010[1][2][3][4] (89 år)
Valladolid[6]
Gravlagt Panteón de Hijos Vallisoletanos Ilustres
Barn Miguel Delibes de Castro, Germán Delibes de Castro
Utdannet ved Universidad de Valladolid
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter, journalist, advokat
Nasjonalitet Spania
Medlem av Real Academia Española
Utmerkelser
9 oppføringer
Cervantes-prisen (1993), Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (1982), Premio Fastenrath (1957), Premio Nadal (1947), æresdoktor ved universitetet i Valladolid (1983), Q44253410 (1993), Gold Medal of Work Merit (Spain) (1999), æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1987), ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Signatur
Miguel Delibesʼ signatur

Minnesmerke over Miguel Delibes

Miguel Delibes Setién (født 17. oktober 1920 i Valladolid, død 12. mars 2010[7]) var en spansk forfatter.

Delibes var en av de ledende skikkelsene innen spansk litteratur etter den spanske borgerkrigen, og han ble anerkjent gjennom hans mange priser og utmerkelser. Flere av hans verker ble tilrettelagt for teater eller har blitt filmatisert. Flere av filmene som bygger på hans verker har blitt tildelt priser, blant annet under filmfestivalen i Cannes.

Fra 1975 og frem til sin død var Delibes medlem av det spanske Real Academía Espaňola. Han ble innvalgt til Akademiet 1. februar 1973, men tok først sete den 25. mai 1975.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Han var den tredje eldste av åtte barn; hans far var professor i juss ved Escuela de Comercio i Valladolid. Miguel fullførte videregående skole i Valladolid i 1936.[8] Deretter studerte han handel og rettsvitenskap ved Escuela de Comercio (norsk: Handelsskolen), der hans far både underviste og var skoleleder.[8] Utbruddet av den spanske borgerkrigen betød et avbrudd i studene for Miguel.[8] Han vervet han seg i 1938 som frivillig til den spanske marinen, av nasjonalistiske årsaker. Som frivillig soldat var Delibes ombord på krysseren Canarias, som hovedsakelig var utstasjonert i det mallorcanske regionen under den spanske borgerkrigen. I 1939 var han tilbake i Valladolid, og etter å ha fullført handelsstudiene begynte han å studere jus.[8]

Etter å ha fullført studiene begynte han i 1941 som karikaturtegner i avisen El Norte de Castilla. Fire dager senere fikk han på trykk sine første tegninger, under pseudonymet «Max».[8] I september 1942 fikk han sin første artikkel på trykk, etter å ha gått et journalistkurs i Madrid, men han fortsatte med karikaturtegningene, samtidig som han stort sett skrev filmanmeldelser i El Norte.[8]

Forfatterkarrieren[rediger | rediger kilde]

Den 23. april 1946 giftet Delibes seg med Ángeles de Castro, som senere ble en av hans største litterære inspirasjonskilder. Paret dro på bryllupsreise til Molledo i Cantabria. I løpet av ekteskapet fikk de til sammen syv barn.[8] Det var etter ekteskapsinngåelsen at forfatterkarrieren hans virkelig begynte å ta av, og de kommende tre årene ble grunnleggende i hans forfatterskap. I 1947 ble hans sønn Miguel født. Sønnen skulle senere bli en kjent biolog. Det samme året begynte Delibes å skrive på sin første roman, som fikk navnet La sombra del ciprés es alargada (norsk: Sypressens skygge har blitt større).[8] I 1948 mottok Delibes utmerkelsen Premio Nadal for La sombra del Cipres es alargada,[8] og denne tildelingen ble på mange måter et startskudd for hans lysende forfatterkarriere.

Ikke lenge etter ble datteren Ángeles ble født; i likhet med broren ble hun som voksen en kjent biolog og forsker. I 1949 utga Miguel Delibes boken Aun es de día (norsk: Det er fortsatt dagtid).[8] Myndighetene underla denne boken streng sensur. Delibes ble kort tid senere professor i forhistorie ved Universitetet i Valladolid.

I 1950 ble en ny etappe i forfatterens litterære karriere påbegynt. Etter å ha fått et anfall av tuberkulose ga han ut han sin tredje roman, som fikk tittelen El Camino (norsk: Veien).[8] Dette verket forteller om en gutt som flytter fra landsbygda til byen, og oppdager et nytt liv der. Samme året fikk ekteparet Delibes datteren Elisa, som utdannet seg i spansk og fransk.

I 1952 ble Delibes forfremmet til visedirektør i avisen El Norte, og i 1958 fikk han toppstillingen i avisledelsen.[8]

I 1974 døde Delibes' kone, og forfatteren tok tapet svært hardt.[8] I 1998 ble han selv diagnostisert med kreft i tykktarmen, en sykdom som han aldri ble helt frisk av og til slutt døde av. På grunn av sykdommen stoppet hans litterære karriere nesten helt opp.

Miguel Delibes døde i sitt hjem i Valladolid tidlig om morgenen den 12. mars 2010, i en alder av 89 år. Det kom anslagsvis cirka 18 000 mennesker til begravelsen hans, blant disse var også flere fremtredende politikere, berømte skuespillere og forfattere.

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Miguel Delibes mottok en rekke hedersbevisninger for sitt forfatterskap.[8] Nedenfor følger et utvalg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Miguel Delibes, biography/Miguel-Delibes
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118861409
  4. ^ a b Spanish Biographical Dictionary, 9. okt. 2017, Miguel Delibes Setién, 5812
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb118861409
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Miguel Delibes Setién». Real Academia Espanola (spansk). Besøkt 30. juli 2018.