Midtlinjeprinsippet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Midtlinjeprinsippet trer i kraft dersom det er en avstand på mindre enn 400 nautiske mil mellom et lands kyst, og et annet. Da skal havområdet mellom landene deles i to. Dersom det er mer enn 400 nautiske mil mellom to kyster, får hvert land 200 nautiske mils havområde ifra kysten og utover.

Vassdragsloven § 3 gir anvisning på bruk av et midtlinjeprinsipp når grensen skal trekkes mellom to eiendommer på hver sin side av en innsjø. Bestemmelsen underbygger at det er en rettsteknisk fordel å trekke eiendomsgrensen etter et midtlinjeprinsipp også når det er tale om eiendomsrett til sund i sjøen. Det er vanskelig å se reelle grunner for at eiendomsrett skal avgrenses annerledes i saltvann enn i ferskvann.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges Høyesterett – Dom (11. januar 2012): «Eiendomsrett. Sjøgrunn» (PDF), punkt 17

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]