Metallisk hydrogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det metallisk vannstoff.

Metallisk hydrogen er hydrogen som har fått samme egenskaper som metall. Denne fasen, hvor hydrogen er en elektrisk leder, ble teoretisk forutsagt i 1935,[1] noe som også har blitt påvist i et pålitelig laboratoriumseksperiment. Under et trykk på flere hundre gigapascal er hydrogen ikke lenger en gass, men et flytende metall. Kjernen blir mindre og elektronene får samme egenskaper som i metaller, de kan bevege seg fritt mellom atomene. Det blir antatt at metallisk vannstoff forekommer sammen med helium inne i store gassplaneter slik som som Jupiter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wigner, E.; Huntington, H.B. (1935). «On the possibility of a metallic modification of hydrogen». Journal of Chemical Physics, 3 (12), s. 764. Bibcode:1935JChPh...3..764W. doi:10.1063/1.1749590. 
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.