Messenske kriger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Messenske kriger referer til krigene mellom de greske naboene Messenia og Sparta på 700- og 600-tallet f.Kr., foruten også på 400-tallet f.Kr.[1]

Området Messenia og det spartanske området Lakonia ligger henholdsvis vest og øst for hverandre på Peloponnes. Den første krigen mellom de to greske folkene varte i 20 år og med spartansk seier. Etter å ha vært undertrykket i 38 år gjorde Messenia opprør, og den andre krigen varte i 17 år. Igjen ble Messenia beseiret, mange gikk i landflyktighet, mens de som ble værende ble redusert til herloter. Ved det store jordskjelvet i 464 f.Kr. grep herlotene anledningen til å gjøre opprør mot sine spartanske undertrykkere. Den tredje krigen varte i 10 år, og endte med en avtale hvor Messenia fikk beholde sin frihet, og de forble frie fram til den romerske erobringen i 146 f.Kr.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Messenia», The Latin Library